Ytterligere flyktningbosetting i Lier er direkte uansvarlig

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Debatten i Lierposten viser at det er stadig mer sannsynlig med et flertall i Lier kommunestyre for bosetting av Moria-flyktninger i Lier. Flertallet for å ta ekstra Moria-flyktninger til Lier er trolig kun et par Dagsnytt-innslag unna. I Lierposten 18. september slutter Lier Ap seg til kravet om å ta imot Moria-flyktninger. Drammen kommune ved ordføreren har allerede kommet med et slikt «krav» til regjeringen.

Ifølge Lier Ap er 71 prosent av de med flyktningstatus, som ble bosatt i Lier, over i utdanning eller arbeide etter endt introduksjonsprogram. Dette ser ved første øyekast ut til å være fjonge tall. Problemet er kravet til arbeidsaktivitet for komme i den rette kategorien og blant de 71 prosent Lier Ap henviser til, er nærmest symbolske. Om en flyktning er i arbeid i 2 timer pr. uke, så er vedkommende flyktning definert som å være i arbeid. Ellers regnes 40 timer pr. uke som å være i fulltidsjobb. Dersom en tar utgangspunkt i hvem som er mottakere av økonomisk sosialhjelp, må ha hjelp fra kommunen for å skaffe og beholde bolig, så er det ikke mulig å hevde at Lier kommune er dyktige på integrering.

Det er rett at staten dekker de første fem årene flyktningene er bosatt i Lier. Dersom flyktningene fortsetter å bo i Lier, så er de et kommunalt ansvar. Og måten man har valgt å løse dette på, er å bygge et større antall rimelige leilighetskomplekser, hvor et større antall med samme kulturelle bakgrunn og morsmål blir bosatt, i et miljø uten behov for å benytte seg av norsk språk, eller delta i aktiviteter som i større grad stimulerer til å bli aktive deltakere i det norske samfunnet. Med andre ord, for at man skal klare å opprettholde et stort mottak årlig, har man valgt en løsning som er kostnadseffektiv og praktisk sett i et kort perspektiv. Og noe av denne feilslåtte politikken, har begynt å materialisere seg, bla i budsjettet for 2019, hvor man hadde en økning i utgifter til sosialstønad, på over 6 millioner kr, i det store og hele grunnet at man hadde en stor andel flyktninger som fortsatt sto utenfor arbeidslivet.

Lier Frp er veldig innforstått med at det er staten i utgangspunktet som styrer utenrikspolitikken i Norge. Men det kommer daglig forslag om at alle landets kommuner skal få være med å styre litt, i hvert fall om de har noen ledige plasser på introduksjonskursene sine for flyktninger. To konkrete eksempler er innleggene til Lier Ap i Lierposten av 18. september og SV sitt innlegg 9. september. I dette tilfellet, så mener vi og at Norges tilnærming om 50 personer, på langt nær er for lite, men heller sjenerøst. Ser man på Riksrevisjonens rapport som ble sluppet 26. november 2019, og konklusjonene fra denne, burde enhver med en objektiv form for tilnærming, føre til at varsel lampene ble tent.

Lier Frp har fremmet en rekke forslag for å bedre integreringen av de flyktningene som allerede er i Lier. Et konkret forslag er at de som er lærere for flyktningene i norsk på Lier voksenopplæring skal ha minst 60 studiepoeng norsk i sin utdannelse. Det er kravet for lærerne i ordinær grunnskole og videregående skole. Men altså ikke kravet for å undervise flyktninger på Lier voksenopplæring. Begrunnelsen til Lier Frp var at det trolig er minst like faglig utfordrende å undervise flyktninger som etnisk norske ungdommer. Språk er nøkkelen til integrering. Det politiske flertallet med SV, H og Ap i spissen valgte å stemme ned dette forslaget. Dette er en merkelig måte å markere internasjonal solidaritet på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken