Vis solidaritet og ikke glem

Walaa Abuelmagd

Walaa Abuelmagd Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet som skjer i verden i dag har gått over alle forventninger og situasjonen har bokstavelig talt gått, som ordet ironisk indikerer, «viralt»!

Folkehelseinstitutt (FHI) har jobbet på spreng de siste dagene med å kartlegge, og kontinuerlig rapportere til oss alle hvordan ståa med koronaviruspandimien i Norge står til. FHI beskrev i rapporten for noen dager siden at prognosen i april tyder på at lokale utbrudd begynner «å gå over i hverandre og at det er vanskelig å knytte nye tilfeller til kjente tilfeller. Med andre ord hele samfunnet er i ren fare. Epidemien er økende. Helsetjenesten opplever økende press». FHI antar at vi vil se økende antall alvorlige tilfeller, mange uten kjent sammenheng med andre tilfeller. Dette er bekymrende spør du meg. Jeg tenker på folk i risikogruppen som de eldre, eller de med et svakt immunsystem, som kan enkelt bli hardt rammet av å bli koronasmittet. Det var derfor veldig gledelig å se og høre hvordan alle Norges hjørner og for øvrig hele verden ble enige om at vi må konfrontere coronaviruset med solidaritet og kjempe for et samfunn der helsen til alle er viktigere enn fortjeneste for noen få.

Men viser vi solidaritet og dugnadsånden optimalt for alle våre samfunnskritiske helter?

Vi er i de tidlige stadiene av en medisinsk karantene. Til tross for år med advarsler om fugleinfluensa og andre pandemier, er varelager av grunnleggende nødutstyr som N95 ansiktsmasker, respiratorer, med mer ikke tilstrekkelig til å håndtere den forventede flommen av kritiske tilfeller. Leger, sykepleiere og apotekansatte er ekstremt belastet og overveldet. Enda mer sårbar er de «usynlige» gruppene, de hundretusener av hjemmepleiere, sykehjemsansatte, politimenn, brannmenn, lærere, barnevernsansatte, personer i renholdsbransjen og handelsvarebutikk for å nevne noen. Deltidsansettelser, lange arbeidstimer, høyt sykefravær og misnøye i arbeidsplassen var noe vi hørte om tidligere fra mange av disse nåværende heltene våre uten at vi gjorde noe som helst. Kanskje det er på tide å reflektere litt over det? Jeg mener oppriktig at når krisen er over og håndteringen av den skal studeres, at vi ikke glemmer akkurat de som har reddet oss gjennom.

Foruten den åpenbare forvirringen blant alle verdensledere, de ulike alarmsikkerhetstiltak, kriseberedskap og krisepakker, over det utmattede og belastede helsevesenet, og panikkstandarder som har nådd nye høyder, fikk denne nye pandemien meg også til å reflektere: Vi mennesker er så sårbare. Et virus, som i utgangspunktet er et svakt, tok de største verdensøkonomiene rett inn i et mørkt sted og ingen vet når og hvor situasjonen skal endres eller forbedres. En annen refleksjon; vi mennesker er like på individnivå. Det er trist at vi trengte koronaviruset for å innse denne virkeligheten. Uansett hvor sivilisert eller usivilisert landet er, responderte og fremdeles responderer vi mennesker nokså likt: vi blir syke på nøyaktig samme måte, vi håndterer angst og panikk likt, vi hamstrer hermetikk og dopapir til og med på en lik måte! (jeg vet, nå overgeneraliserer jeg noe så voldsomt, men jeg kan ikke unnlate å nevne det vi så, nasjonalt og internasjonalt, en god del folk gjorde de siste dagene). Vi tenkte ikke høyt om korona da det bare var en tilstand som ikke rammet oss, og var kun i «Kina»! Fordi det var langt borte … Jo nærmere virustrusselen var, dess mer engstelig vi ble. Så tenker jeg slik: kan vi endelig bli enige om at alle liv betyr noe?! Uansett hvor i verden det enkelte menneske befinner seg?

Til slutt må jeg nevne noe. Vi mennesker, i det minste de fleste av oss, har følt hvordan og hva følelsen av å være «hjelpeløs» er de siste dagene. Frykten for det ukjente er fryktelig. Så det spiller ingen rolle om denne følelsen skyldes korona, kamp, krig, fattigdom, fordi den kan ha mange årsaker, men følelsen er fremdeles der! Så vær snill nå, vær så snill, du vet hvordan det føles. Så vær så snill! Vis hensyn, hør på helserådene, vis solidaritet 24/7, og vær ganske så enkelt et medmenneske! Ta vare på hverandre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags