Gå til sidens hovedinnhold

Tør Lier kommune gå foran?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sammendraget av Lier kommunes høringssvar til Storbergutvalgets rapport om ny finansieringsmodell for barnehager, tegner kommunedirektøren et bilde av at PBLs forslag = nasjonal sats, og at «kommunenes ulike økonomiske forutsetninger med dette ikke vil bli tatt hensyn til, og det blir mindre rom for lokale prioriteringer». Dette stemmer ikke.

• Kvalitets- og mangfoldsmodellen, som PBL har lansert, foreslår ikke nasjonale satser til private barnehager som er likt i alle kommuner. Modellen bygger på nasjonalt beregnede og kvalitetssikrede enhetskostnader. Tilskuddet/tilskuddselementene til private barnehager i Lier kommune vil imidlertid fortsatt bestemmes av driften av kommunale barnehager i Lier.

Bemanningstettheten og pedagogdekning i de kommunale barnehagene vil bestemme tilskuddssatsene til de private barnehagene. Tilskuddet til private barnehager i Lier kommune som ikke ønsker å ivareta den lokalpolitiske kvaliteten vil bli avkortet. For eksempel vil private barnehager som bryter kommunens bemanningstetthet, kommunens pedagogdekning eller mangler fullverdig pensjonsordning motta lavere tilskudd. Barn i private barnehager i ulike kommuner, men med lik lokal prioritering, sikres likeverdig offentlig finansiering sammenlignet barn i kommunale barnehager i sine kommuner. Private barnehager i Drammen, Øvre Eiker og Bærum vil få samme tilskuddssatser fordi de kommunale barnehagene prioriterer likt mht. bemanning i kommunale barnehager (5,8 barn per ansatt). Private barnehager i Lier vil få litt lavere tilskuddssatser (6,0 barn per ansatt), mens private barnehager i Asker og Hole vil få litt høyere tilskuddssatser (5,7 barn per ansatt).

Kommunedirektøren skriver også at han/hun «er positiv til at det skal være større forutsigbarhet for de private barnehagene», og at «forslaget om samtidig finansiering vil støtte oppunder dette, og sørge for en likeverdig behandling av private og kommunale barnehager».

• Lokal samhandlingsmodell bidrar på ingen måte til sårt tiltrengt forutsigbarhet eller til likebehandling. Det som ligger inne i flertallets modell er at kommunene skal få myndighet og mulighet til å avgjøre hvilke private barnehager som skal få tilskudd, hvor lenge de skal få tilskudd og hvilket nivå tilskuddene skal ligge på. Dette er i praksis en avvikling av det nasjonale regelverket om økonomisk likeverdig behandling av barn i private og kommunale barnehager, som har ligget til grunn for finansieringen av private barnehager siden 2004. Lokal samhandlingsmodell mener «dagens nasjonale forskrift kan gjøres fakultativ (valgfri) med mulighet for fastsettelse av forskrift lokalt. Kommunene vil slik stå fritt til å velge mellom den nasjonale forskriften, utarbeide lokal forskrift eller finansiere sine lovpålagte oppgaver på andre måter». Lokal samhandlingsmodell mener også at man «For å sikre samsvar mellom utgiftsnivået i kommunale barnehager og kostnadene i private barnehager bør det innføres regler for at utgifter på kommunal side, som private ikke har, kan holdes utenfor tilskuddsberegningen. Større skjønnsmessig vurdering av kostnader til ordinær drift vil gi større symmetri i kommunale tilskudd og lovpålagte oppgaver». Dette innebærer å innføre skjønnsmessig kostnadsdekning som hovedprinsipp, noe som ikke er i samsvar med likeverdig behandling. Dette forsterkes ved at lokal samhandlingsmodell ikke i det hele tatt tar opp tilfeller med utgifter på privat side, som kommunene ikke har (f.eks. eiendomsskatt, bestemte gebyrer o.l.). Barn i barnehage har krav på likeverdig offentlig finansiering, uavhengig av hvem som eier barnehagen. Kostnadsdekning og skjønnsmessige vurderinger bryter med et slikt hovedprinsipp.

Avslutningsvis i sammendraget skriver kommunedirektøren at det er snakk om en rapport med forslag til endringer som er svært omfattende, og at det ikke har vært enkelt å vurdere alle forslagene å se konsekvensene av disse.

• Til tross for manglende utredninger av konsekvenser for barn, foreldre, ansatte, eiere og kommuner både i Storberget-rapporten og fra kommunen selv, så velger Lier å konkludere med entydig støtte til det ene forslaget. I stedet for å gjøre det, bør kommunen heller se til Kongsberg eller Bømlo som har bedt departementet om grundigere utredninger av nytt finansieringssystem for private barnehager.

Eller tør politikerne i Lier å gå mot KS og støtte PBL sitt forslag?

Kommentarer til denne saken