Gå til sidens hovedinnhold

To vennepar totalrenoverte bolig sammen: – Vi hadde aldri hatt råd til dette alene

I 2017 fikk Magnus (33), Sara (31), Kaia (29) og Matias (33) realisert boligdrømmen ved å kjøpe et oppussingsobjekt sammen. Først tre år senere sto huset ferdig.

(Avisa Oslo)

– Det begynte egentlig som et innfall: «Vi skulle ikke bare kjøpt sammen?", forteller Matias Line.

I 2017 bodde han og kona Kaia Line i en leilighet sentralt i Oslo, men trengte større plass.

Drømmen var å kunne bli boende i Oslo, med nærhet til både byliv og marka, og på sikt i et hus med plass for familieliv. Det samme ønsket vennene Magnus og Sara Grødem.

– Vi tenkte at ved å kjøpe en gammel enebolig og gjøre den om til tomannsbolig, kunne vi få råd til den boligen vi ønsket oss, forteller Matias.

Planen var å kutte kostnader ved å gjøre mest mulig selv.

– Vi hadde pusset opp litt tidligere, men hadde ingen erfaring med totalrenovering. Jeg husker vi satt og så på hus på Finn.no mens vi googlet «hva koster det å bytte vinduer» og «hva koster det å isolere», forteller Kaia.

Bodde i oppussingsobjekt

Etter noen budrunder fikk de tilslag på et hus på Årvoll fra 1939, og flyttet inn høsten 2017. Huset var bygget som en horisontaldelt tomannsbolig, men forrige eier hadde brukt den som enebolig.

– Vi trodde vi bare skulle bo der noen måneder mens vi ventet på rammetillatelse, forteller Sara.

Hun og mannen tapte konkurransen om hvem som måtte ta til takke med leiligheten i andre etasje, der lite var gjort siden 1939.

– På det tidspunktet føltes det ikke som et tap, fordi vi var så gira på prosjektet, og følte oss heldige som hadde fått huset i det hele tatt. Vi hadde én kran for varmtvann og en annen for kaldtvann, og måtte vaske opp for hånd. Men det gikk ganske fint likevel – man lærer å sette pris på ting man tidligere har tatt for gitt, som oppvaskmaskin, sier hun.

Leiligheten i første etasje var større og hadde 1970-tallsstandard.

– Vi malte og fjernet et gammelt vegg-til-vegg-teppe, ellers fikk det meste stå som det var – det var jo bare midlertidig. Vi endte med bo der i over to år, sier Kaia.

Underveis i prosessen rakk begge parene både å gifte seg og få hvert sitt barn med bare tre måneders mellomrom.

– Vi kunne ikke la byggeprosjektet sette hele livet på vent, påpeker Sara.

Lang ventetid

Parene hyret Kitsune Arkitekter til å tegne den horisontaldelte boligen om til en vertikaldelt tomannsbolig. En stor del av prosessen var å utforme to likeverdige boliger som alle ville være fornøyd med. Begge boligene fikk like mange kvadratmeter over tre fulle etasjer, med åpen stue- og kjøkkenløsning med store vinduer med utsikt over byen.

Loddtrekning om hvem som skulle bo hvor ble ikke nødvendig. Kaia og Matias ville helst bo i A, og Sara og Magnus i B.

Søknad om rammetillatelse ble sendt høsten 2017, og ble avvist.

Det ble starten på mye venting og mange runder fram og tilbake med Plan- og bygningsetaten.

– Skulle vi kjøpt hus igjen, ville jeg ha undersøkt grundigere hos Plan- og bygningsetaten først. Blant annet måtte vi få støyutredninger fordi huset ligger i et veikryss. Det ble også noen ekstra runder fordi området ligger på gul liste, og fordi det var utfordringer med dreneringen, forteller Matias.

Parene nabovarslet flere ulike husløsninger, og fikk krav om tilleggsdokumentasjon sju ganger før søknaden om rammetillatelse endelig ble godkjent i mars 2019.

– Vi har tidvis vært bekymret for at det ikke kom til å gå, sier Matias.

Stramt budsjett

Rammetillatelsen ble feiret, men prosjektet var likevel ikke helt i boks, for hadde de egentlig nok penger?

– Vi hadde et veldig stramt budsjett, og slet med å finne en entreprenør som ville ta prosjektet. Vi hadde sju entreprenører inne, men hadde ikke råd til noen av dem, sier Kaia.

De ga seg likevel ikke. Sara og Magnus satt på bryllupsreise i Hellas og ringte den ene entreprenøren etter den andre.

– En ting som har vært fint med å være fire, er at vi har kunnet dra hverandre opp. Hvis jeg og Magnus har vært motløse, har Kaia og Matias pushet på, og omvendt. Det har blitt et veldig godt samhold ut av det, forteller Sara.

Til slutt fikk de napp hos en entreprenør som startet arbeidet i januar 2020.

– Det var utrolig stas og en stor milepæl for oss. Endelig skulle drømmen bli virkelig, forteller Sara.

Bortsett fra tak og reisverk måtte alt i huset rives. Denne jobben gjorde parene selv, med mye hjelp fra venner og familie. I tillegg til all hjelpen de har fått, trekker de fram at det har vært avgjørende med supre naboer som har heiet på prosjektet.

Gjør-det-selv-prosjekt

Også det meste av arbeidene innvendig har parene gjort selv. Store deler av 2020 tilbrakte de hver helg, alle ferier og alle dager etter jobb med å gjøre huset ferdig. Under byggeperioden bodde de i hver sin leide leilighet.

– Det har vært et år hvor det meste av tid og krefter har gått til husbygging, og det har ikke vært en veldig ideell familiesituasjon. Likevel har prosjektet har gitt oss uforglemmelige minner å se tilbake på, for det har også vært tid til grilling, lek og sosiale kaffepauser innimellom, sier Sara.

– Alt går for en periode, og vi har vært så innstilt på å gjøre dette. Barna har også blitt jobbekarer etter en del timer på tomta. Det har vært fantastisk å gjøre dette sammen, og at vi har vært flere i samme situasjon, sier Kaia.

– Vi har hatt barna sovende ute i vognene sine, slik at vi fikk jobbet utover kvelden alle fire. Det har fungert fint, sier Sara.

Prosjektet har underveis blitt dokumentert på Instagram-kontoen @kildeveien12, som har blitt fulgt av både venner og familie og stadig flere andre interesserte.

Ville gjort det igjen

I september og oktober flyttet parene inn, og nå gjenstår bare hagen og garasjen. Boligene er seksjonert ut og organisert som et sameie, slik at de enkelt kan selge sin del dersom de ønsker å flytte.

– Selv om det har vært noen skjær i sjøen, så hadde vi gjort det igjen, sier Magnus.

– Vi ville aldri hatt råd til det her alene: Hus med hage i et populært område av Oslo, med nærhet til både byen og marka, sier Sara.

I etterkant beskriver de prosessen som både minnerik og lærerik, og nå nyter de fordelene av å bo vegg-i-vegg med gode venner.

– Barna våre kan løpe inn og ut hos hverandre, og vokser nærmest opp som søsken. Vennskapet har ikke bare holdt, men blitt enda nærere i løpet av prosessen. Vi føler oss heldige som har fått denne muligheten, sier Sara.

– Og skal vi voksne ut en kveld, kan vi levere babycallen hos naboen. Jeg ser ingen ulemper egentlig. De færreste som bor i tomannsbolig, får velge sine naboer, det fikk vi, sier Kaia.

Kommentarer til denne saken