SYLLING: – Arbeidsro eller rett og slett bare ro, smiler Iselin Linstad Hauge, som vi møter over en kopp kaffe i den frodige haven rundt Villa St. Hallvard, der hun flyttet inn som seksåring i 1987.

Nå bor og virker hun i Oslo, men Iselin besøker barndomshjemmet så ofte hun kan.

– Her kan jeg samle tankene i en ellers travel hverdag, en hverdag preget av mange ulike prosjekter, hele tiden, sier Iselin.
 

Henter inspirasjon

Villa St. Hallvard er kunstnerboligen hvor Iselins far Ragnar har sitt arbeidssted. Haven vi sitter i er smykket ut med Ragnars forskjellige skulpturer.

Stedet var tidligere katolsk novisiat, og det tilhørende lille kapellet er også et sted Iselin trekker til for å søke fred og ro. Men hun tar også med seg arbeidet på sine Sylling-besøk.

– Ja, fordi her finner jeg arbeidsro og henter ny inspirasjon, sier Iselin, som ofte inviterer med seg kunstnervenner hjem til Sylling.

– Og alle elsker omgivelsene her, atmosfæren på eiendommen og i kirkerommet, forteller Iselin.
 

Rock i kapellet

Iselin er født på Sjåstad i 1981. Hun gikk på Steinerskolen i Drammen og senere i Asker, mens videregående skole ble tilbrakt på Steinerskolen på Grav i Bærum.

Kunstinteressen ble tidlig vekket, og Iselin innrømmer at hun også er arvelig belastet i så måte. Og interessen favnet bredt – nysgjerrige Iselin ville prøve alt.

Hun var med i teatergruppa «Spetakkel» i Asker, og hun spilte fiolin på Drammen musikkskole. Men da Iselin ble 14 år, og det ikke lenger var kult å spille fiolin, begynte hun som trommeslager.

– Dette burde jeg kanskje ikke avsløre, men bandet jeg spilte i brukte kapellet som øvingslokale. Kapellet var vår garasje, for å si det sånn, ler Iselin.
 

– Appetitt på arbeid

Etter videregående skole, gikk Iselin et år på Asker kunstskole, og senere på The European Film College i Danmark.

Da Iselin var 21 år, rammet ulykken hardt ved at moren døde.

– Sorgreaksjonen var at jeg ville reise bort. Jeg ønsket å være for meg selv, forteller Iselin.

Hun dro til Berlin og fulgte et tyskkurs på Goethe-instituttet.

– Jeg var glad i å lese allerede da og spesielt opptatt av tysk litteratur, som Hermann Hesse. Men jeg slukte også forfattere som Jens Bjørneboe og Fjodor Dostojevskij, sier hun.

Og hele tiden jobber Iselin utrettelig med sine egne kunstprosjekter, som er i ferd med å finne sin form med foto, film og tekst – der de tre delene blir en integrert helhet.

– Jeg arbeider mye. Jeg har god appetitt på arbeid, sier Iselin.
 

Kunstakademiet

Og vel tilbake i Oslo etter Berlin-oppholdet, starter hun på tre intense år på Kunstakademiet med nettopp de tre nevnte elementene. Studiet ender i en Bachelorgrad.

Livet som kunstner er omskiftelig og uforutsigbart. Inntektene er mildt sagt varierende. Men Iselin har vært heldig og mottatt arbeidsstipender, som har fått det til «å gå rundt», som hun uttrykker det.

– Det betyr at jeg kan skape og skrive, leve og sågar overleve, sier Iselin, som imidlertid har spedd på inntekten med «vanlige» jobber.

Iselin markerer anførselstegn i luften med fingrene.

Etter Kunstakademiet har hun blant annet jobbet på Ringen kino.

– Jeg er faktisk Norges første kvinnelige digitale kinomaskinist – ikke dårlig, ler Iselin.

Hun har videre jobbet som prosjektleder i et firma som drev etterarbeid på film, og har fem års erfaring fra et kunstgalleri i Oslo.

Iselin er opptatt av dyrevelferd, og har vært foto- og filmansvarlig i Dyrevernalliansen.

Hun har også vært benyttet av Den kulturelle skolesekken, og har hatt workshops i komposisjon og bildeforståelse på blant annet Sylling og Heia skoler.

– Jeg liker å møte mennesker, og jeg er veldig glad i å formidle og undervise, sier Iselin.
 

Levende bilder

Iselins kunstarbeider har vært vist og utstilt ved flere anledninger, og i 2011 hadde hun sin første separatutstilling i Oslo. På dette tidspunkt har Iselin foredlet og konsolidert filmuttrykket eller «levende bilder», som er et mer presist uttrykk for sjangeren.

- For det dreier seg ikke om spillefilm, men snarere et filmatisk kunstuttrykk, som enkelte også kaller video, forklarer Iselin, som fortsatt jobber med å integrere stillbilder og egne tekster.

Iselin er blitt kalt en hard-core poet.

– Jeg jobber performativt, for å bruke en faglig betegnelse, sier hun.

Siste soloutstillinger hadde Iselin på Trafo Kunsthall og bestillingsverket «Roma midt i mot» ble vist på Eidsvoll i forbindelse med grunnlovsjubileet. Hun er nå aktuell med flere arbeider i Sandefjord og Larvik kunstforening.

Et aldri så lite høydepunkt så langt i karrieren, var da ett av Iselins filmarbeider - «The foreignness of her» - ble vist på storskjerm flere steder i New York i 2013, som en del av utstillingen «Nordic Outbreak».

- Det var mye champagne og høy «Oh my God!»-faktor. Et stort øyeblikk og en morsom opplevelse, minnes hun.

Det samme arbeidet er for øvrig også vist blant annet i Helsinki, Sydney og Moskva, samt i Pompidou-senteret i Paris.

Sammen med Christina Leithe Hansen, utgir Iselin kunstpublikasjonen Spesial Nord.

Det siste året har Iselin pendlet til Sverige og Göteborg Filmhögskola, og hun har tatt en eksamen som har ført til en mastergrad.

Filmprosjektet hun har jobbet med i Göteborg heter «Du blir hva du spiser, men hvem er det?». Dette skal videreutvikles og vises på Iselins store solo-utstilling i den nye kunsthallen Mago på Eidsvoll neste år.

Iselins kunstneriske idé er å fortelle noe visuelt, noe som ikke kan formes i ord.

– Denne filmen og mange av mine øvrige kunstprosjekter har en filosofisk, eksistensiell tilnærming. Det handler om å være til stede i sitt eget liv, være seg bevisst sine egne valg – se og forstå at valgene vi tar får konsekvenser her og nå, sier Iselin.