«Dele- og byggeforbud» – og så er alt i orden?

MeningerLier kommune er trolig ikke ferdig med Stena-saken selv om flertallet i kommunestyret vedtok dele- og byggeforbud vedrørende det omsøkte området, 8. mai i år.

Det er forunderlig er at man ingen tanke har for hvor næringsavfallet i Lier skal ta veien. Avfall som øker i volum og kompleksitet.

Ikke vårt bord?

Overlate det til andre kommuner?

Enkelt, men ansvarlig? Neppe!

Slapt engasjement

Etter Lier Frps oppfatning, går det rett og slett ikke an å ha et så slapt miljøengasjement til disse tingene som vi her er vitne til.

Dessuten, hvilke signaler sender vi ut til grunneiere, investorer og bedrifter som eventuelt ønsker å investere i næringsutvikling og arbeidsplasser i Lier?

Hvor uforutsigbar og lite troverdig skal kommunen tillate seg å være i slike sammenhenger?

At mange partier til de grader snur kappen etter vinden som i Stena-saken, er uforståelig og opplagt uheldig.

Søknaden fra Stena Recycling AS rettet til fylkesmannen i Buskerud, baserte seg blant annet på det faktum at Lier kommune bekreftet at området er regulert nettopp til de aktivitetene det er søkt om.

Gjeldende reguleringsplan er ingen utdatert sak – den ble vedtatt så sent som i 2013/14. Dessuten – RfD satte i sin tid som en forutsetning for etableringen av miljøstasjonen på Lyngås, at næringsavfallet skulle tas hånd om på naboarealet.

Dette har man enten ikke fått med seg eller glatt valgt å overse.

Mangel på kvalitetssikring?

Og så går flertallet i kommunestyret til det skritt å gjøre knefall for en underskriftskampanje på rundt 3000 – litt i overkant av 10 prosent av innbyggertallet.

Hvor ligger kvalitetssikringen i kampanjen?

Vi hørte i kommunestyredebatten at innbyggerne i Lier ikke ønsker et Stena-anlegg.

Man mangler vel oppunder 90 prosent for å kunne hevde det.

Hovedargumentet dreier seg om påstått fare for utslipp til Lierelva. Et oppbud av overdrivelser og elendighetsbeskrivelser – også i media, kunne ta motet fra alle og enhver som prøvde å si – «stopp en halv».

Det er trist og tragisk at opplagte og logiske argumenter for å få på plass et «tipp topp» nødvendig, moderne, veldrevet og miljøsikkert mottaks- og behandlingsanlegg for næringsavfall, møter veggen.

Med så mange gjentatte feil påstander og feilinformasjon som har versert i denne saken, så er det lett å bli både forvirret og forundret.

Objektiv saksbehandling

Vi har ikke sett maken til grundig og objektiv saksbehandling fra fylkesmannen som nettopp i denne saken.

Ikke bare det, men vilkårene tillatelsen er gitt på, er noen av de strengeste som er gitt i norsk offentlig forvaltning i saker som dette.

Vi tror det er verken smart eller tillitvekkende å utfordre fylkesmannen som overordnet forurensningsmyndighet ved å overprøve vedtaket, selv om Forvaltningsloven gir legitim klageadgang.

Til sjuende og sist, hva er motivasjonen bak vedtaket om å gripe til dele- og byggeforbud?

Når det politiske flertallet i praksis har vært mest opptatt av verken å ta til seg fylkesmannens argumenter for sin beslutning eller andres pro-betraktninger og argumenter i saken, så brukes til sist «føre var-prinsippet» og at sittende kommunestyre påstås å vite bedre enn det forrige, som vikarierende argumenter.

Kunne det tenkes at det heller er en nær sammenheng mellom underskriftskampanjen og det kommende kommunevalget i 2019?