«Dele- og byggeforbud» – og så er alt i orden?

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Lier kommune er trolig ikke ferdig med Stena-saken selv om flertallet i kommunestyret vedtok dele- og byggeforbud vedrørende det omsøkte området, 8. mai i år.
Det er forunderlig er at man ingen tanke har for hvor næringsavfallet i Lier skal ta veien. Avfall som øker i volum og kompleksitet.
Ikke vårt bord?
Overlate det til andre kommuner?
Enkelt, men ansvarlig? Neppe!
Slapt engasjement
Etter Lier Frps oppfatning, går det rett og slett ikke an å ha et så slapt miljøengasjement til disse tingene som vi her er vitne til.
Dessuten, hvilke signaler sender vi ut til grunneiere, investorer og bedrifter som eventuelt ønsker å investere i næringsutvikling og arbeidsplasser i Lier?
Hvor uforutsigbar og lite troverdig skal kommunen tillate seg å være i slike sammenhenger?
At mange partier til de grader snur kappen etter vinden som i Stena-saken, er uforståelig og opplagt uheldig.
Søknaden fra Stena Recycling AS rettet til fylkesmannen i Buskerud, baserte seg blant annet på det faktum at Lier kommune bekreftet at området er regulert nettopp til de aktivitetene det er søkt om.
Gjeldende reguleringsplan er ingen utdatert sak – den ble vedtatt så sent som i 2013/14. Dessuten – RfD satte i sin tid som en forutsetning for etableringen av miljøstasjonen på Lyngås, at næringsavfallet skulle tas hånd om på naboarealet.
Dette har man enten ikke fått med seg eller glatt valgt å overse.
Mangel på kvalitetssikring?
Og så går flertallet i kommunestyret til det skritt å gjøre knefall for en underskriftskampanje på rundt 3000 – litt i overkant av 10 prosent av innbyggertallet.
Hvor ligger kvalitetssikringen i kampanjen?
Vi hørte i kommunestyredebatten at innbyggerne i Lier ikke ønsker et Stena-anlegg.
Man mangler vel oppunder 90 prosent for å kunne hevde det.
Hovedargumentet dreier seg om påstått fare for utslipp til Lierelva. Et oppbud av overdrivelser og elendighetsbeskrivelser – også i media, kunne ta motet fra alle og enhver som prøvde å si – «stopp en halv».
Det er trist og tragisk at opplagte og logiske argumenter for å få på plass et «tipp topp» nødvendig, moderne, veldrevet og miljøsikkert mottaks- og behandlingsanlegg for næringsavfall, møter veggen.
Med så mange gjentatte feil påstander og feilinformasjon som har versert i denne saken, så er det lett å bli både forvirret og forundret.
Objektiv saksbehandling
Vi har ikke sett maken til grundig og objektiv saksbehandling fra fylkesmannen som nettopp i denne saken.
Ikke bare det, men vilkårene tillatelsen er gitt på, er noen av de strengeste som er gitt i norsk offentlig forvaltning i saker som dette.
Vi tror det er verken smart eller tillitvekkende å utfordre fylkesmannen som overordnet forurensningsmyndighet ved å overprøve vedtaket, selv om Forvaltningsloven gir legitim klageadgang.
Til sjuende og sist, hva er motivasjonen bak vedtaket om å gripe til dele- og byggeforbud?
Når det politiske flertallet i praksis har vært mest opptatt av verken å ta til seg fylkesmannens argumenter for sin beslutning eller andres pro-betraktninger og argumenter i saken, så brukes til sist «føre var-prinsippet» og at sittende kommunestyre påstås å vite bedre enn det forrige, som vikarierende argumenter.
Kunne det tenkes at det heller er en nær sammenheng mellom underskriftskampanjen og det kommende kommunevalget i 2019?
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Kommentarer til denne saken