Slik snakker du med barna om seksuelle overgrep: – Snakk sant og forståelig

Bruk anledninger i hverdagen

Slike anledninger kan være ting barn sier, spørsmål de stiller eller situasjoner i barnas lek der de utforsker egen eller andres kropp. Mange voksne kan oppleve dette som ubehagelig eller bli usikre. Bruk disse situasjonene som en inngang til felles refleksjon og samtale om det å sette grenser og hva som er lov og ikke lov.

Redd Barna har laget flere filmer om barn og overgrep, blant annet «Kroppen min eier jeg». Du kan se flere av dem her.

Lytt, spør og bruk barnas språk

Vær konkret og bruk ord og uttrykk barna selv bruker. Sjekk hva barna har fått med seg. Det gir deg innsikt i hva de tenker, tror og lurer på. Vær lyttende og ta barnets følelser og nysgjerrighet på alvor. Ikke press barnet – la barnet styre samtalen og bestemme når den skal ta slutt.

Vær ærlig

Barn har et ønske om å forstå verden og deres spørsmål må tas på alvor. Ikke si ting som ikke er sant, fordi du vil skjerme barnet. Men barn trenger ikke å vite alt. Tenk på samme måte som når du snakker om brannsikkerhet. Vi forklarer barn hvorfor brann er farlig og hva de skal gjøre hvis brannalarmen går. Men vi forteller også at de fleste aldri opplever brann, og vi styrer unna de mest groteske detaljene.

Snakk om hvordan man får hjelp

Fortell barna at de har rett til å si ifra og få hjelp dersom noen går over deres grenser. Snakk sammen med barnet om hvem de kan si ifra til, og at det er voksnes ansvar å hjelpe. Da vet barn hva de skal gjøre om de selv blir utsatt, og også hva de skal gjøre dersom en venn betror seg til dem.

Gjør barna trygge

Fortell barna at du er der for å passe på at de har det bra. Forklar at det finnes lover som bestemmer hva som er lov og ikke lov, og at det står i loven at alle voksne skal passe på at barn er trygge. De som bryter loven skal bli stoppet, og få hjelp til å slutte å gjøre det som er ulovlig.

KILDE: REDD BARNA

Også skolen hvor en ansatt er siktet for voldtekt, har formidlet råd til foreldre som ønsker å starte en samtale om seksuelle henvendelser på nettet. Her er rådene fra skolen

• Vis barnet at du bryr deg om hva det gjør, og hvem det møter på nettet. Akkurat som vi spør barna våre hvordan de har hatt det på skolen eller fotballtreningen, kan vi stille spørsmål om netthverdagen deres: «Hvem har du kontakt med når du spiller for tiden? Hva snakker dere om på Snapchat om dagen? Hva slags bilder deler folk?».
• Still gjerne åpne spørsmål som gjør det mulig å ha en dialog med barnet. Vi kan ikke forvente lange, uttømmende svar – og det er greit. Barn og unge er ofte opptatt med å skape sine egne liv, og det er ikke sikkert at de ønsker å dele opplevelsene sine med oss voksne.
• En annen måte å starte en samtale på er å be om hjelp og la barnet være ekspert: «Synes du at jeg kan legge ut dette bildet?», «Kan jeg skrive sånn som dette?» eller «Hva om jeg blir kontaktet av noen jeg ikke kjenner?». Når vi stiller denne typen spørsmål, lærer vi samtidig barna å tenke litt grundigere gjennom hva som finnes av informasjon, bilder og mennesker på nettet – og at ingenting skjer «automatisk», men er noe vi må ta stilling til. Vi viser at vi har grenser på nettet, og hjelper dermed barna til å forstå at de også har det.
• Snakk om at folk ikke alltid er det de gir seg ut for å være på nettet. Fortell barnet at det ikke trenger å oppgi navnet sitt, legge til ukjente som kontakter, sende bilder eller vise seg frem på webcam. Råd barnet til aldri å slå på kameraet før personen barnet snakker med, har gjort det.
• Minn barnet om at det bestemmer over sin egen kropp: «Du vet at alle bestemmer over sin egen kropp, og at du alltid kan si nei. Bare du bestemmer hva som er greit for deg.»
• Minn også barnet på at ingen har lov til å ta eller videresende bilder uten tillatelse, og at det aldri er for sent å fortelle det til en voksen selv om barnet allerede har sendt et bilde eller noe annet har skjedd. Snakk med dem om at personer med dårlige hensikter kan bruke trusler som å vise bilder til foreldre dersom barnet ikke gjør som det blir bedt om.
• Å innføre forbud er sjelden den mest effektive metoden. Si heller: «Hvis du treffer noen på nettet som du ikke kjenner, så snakk med meg før du fortsetter å ha kontakt med den personen.»
• Et passende og naturlig tidspunkt å snakke om temaet er når det blir omtalt i media. Del gjerne dine egne tanker og følelser om hendelsen som blir omtalt, men vær nøye med ikke å legge skyld på barnet som har blitt utsatt for en seksuell henvendelse.

Det ligger også ved forslag til helt konkrete spørsmål foreldre kan bruke.

• Hvem har du kontakt med i spill og sosiale medier? Kjenner du alle fra før?
• Er det mange du ikke kjenner, som følger deg på Instagram/Snapchat?
• Hvem legger du til i grupper. Kjenner du alle?
• Har du opplevd at folk som er mye eldre enn deg tar kontakt på sosiale medier eller i spill?
• Har noen vært ekle med deg?
• Har du opplevd at noen har stilt deg spørsmål du ikke har lyst til å svare på?
• Er det vanskelig å blokkere noen som du har blitt kjent med?
• Hva gjør du hvis noen du ikke kjenner, tar kontakt med deg på nettet?
• Er det lett å si nei til noen som maser om bilder eller kontakt på nettet? Hvorfor / hvorfor ikke?
• Hva kan man gjøre hvis noen sier eller spør om ting på nettet som gjør at man ikke føler seg bra?
• Hvem ville du snakket med dersom det skjedde noe på nettet med deg selv eller noen du bryr deg om?