Skal estetikken og etikken vike for vulgariteten?

Vil ha bort bautaen: Sps Tone Bergflødt (t.v.) skriver her at bautaen ikke passer inn i verken historien eller området. Her sammen med Live Wahl Knardahl (Ap) og utvalgsleder Morgan Langfeldt (Frp) under befaringen hvor politikerne fikk sett nærmere på bautaen i bakgrunnen.

Vil ha bort bautaen: Sps Tone Bergflødt (t.v.) skriver her at bautaen ikke passer inn i verken historien eller området. Her sammen med Live Wahl Knardahl (Ap) og utvalgsleder Morgan Langfeldt (Frp) under befaringen hvor politikerne fikk sett nærmere på bautaen i bakgrunnen.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sak 112/2020 i Utvalget for miljø og plan 21.oktober 2020. Det gjelder Haugstua, det vil si, bautaen over Thorleif Haug, som ble plassert på tomta utenfor huset i 2018. Tiltaket ble oppført uten å søke kommunen om lov, og bautaen var dermed satt opp ulovlig. Tomta er definert som LNF-område, og da krevdes dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål.

Man visste ikke at søknad var nødvendig, og engasjementet var stort. Da kan plutselig en bauta dukke opp som troll av eske, det er forståelig.

Senterpartiets holdning til dette, er på prinsipielt grunnlag, at man ikke kan gjøre tiltak som dette uten å søke kommunen om lov. Om man ikke vet hvilke regler som gjelder, skal man undersøke det, og så gjøre det som trengs. I denne saken var oppdraget for oss i utvalget å behandle søknaden som om bautaen ikke allerede var satt opp. Derfor valgte Senterpartiet å stemme for Venstre sitt forslag: «I medhold av plan- og bygningslovens §19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål for oppføring av en bauta på eiendommen på følgende vilkår: Berørte naboer skal få anledning til medvirkning. Bautaen og området rundt skal utformes i tråd med Haugstuas byggestil og den tidsånd Haugstua representerer».

Hvordan ville du reagert om det plutselig ble gjort tiltak av betydning på din nabos eiendom uten at du var varslet? Noe du måtte leve med, og se hver eneste dag?

Her er mine egne betraktninger om saken, som også, for det meste, ble framført i debatten i møtet. Selv om jeg er politiker og skal forholde meg til lovverket og det formelle, er jeg også en innbygger i bygda, og tillater meg dette:

Helt fra den spede begynnelse har jeg fulgt med utviklingen på Haugstua, og frydet meg over alt jeg har sett og hørt. Ja, og lenger enn det, jeg har fulgt med Knut Olaf Kals ved jevnlige gjensidig inspirerende møter og samtaler, gjennom hans og mitt mangfoldige og fargerike liv de siste årene.

Jeg har fulgt med og latt meg begeistre, helt til den dagen jeg ble oppmerksom på steinsettingen.

På turene til Hvalsdammen kjører jeg forbi Haugstua, saktner farten, og titter gjerne bort på eiendommen. Jeg likte så godt å følge med på den nennsomme restaureringen av den gamle stua, som engang var del av et lite småbruk, med graskledd setervoll. Da jeg en vakker dag så at det var gravd der, fjernet masser og lagt til rette for steinsetting, i form av brostein og oppføring av mur, stoppet fryden, og ble erstattet med rynke i pannen.

Var dette en utvikling i «Thorleif Haugs ånd»?

Slik jeg utallige ganger har hørt Knut Olaf omtale alt som gjøres i, på og rundt Haugstua.

Hva er «Thorleif Haugs ånd»?

Jeg har spurt meg selv om det, og nå spør jeg deg, som leser dette, hva er «Thorleif Haugs ånd»?

Steinen med navnene på Liers største skihelter, som står litt oppi stien, på vei fra parkeringsplassen opp til Hvalsdammen, er en verdig og fin minnestein, plassert der skiløypa går. På befaringen før møtet, ble vi også gjort oppmerksom på en minnestein til. Den er plassert litt lenger bort på tomta, satt opp av skikameratene til Thorleif Haug, de han trente og konkurrerte sammen med. Steinen hadde blitt satt opp på 50-tallet, for å hedre skikongen. Den var langt fra en bauta, men kanskje mer i stil med nøkternheten som preger stedet.

Er en gedigen bauta på 4,5 meter et verdig minnesmerke for den samme mannen?

Klart Thorleif Haug var en kjempe! Med sine fantastiske prestasjoner og olympiske medaljer, var han skikonge, en mann Lier kan være stolt av! Men var han den typen kjempe som ville trivdes med en steinbauta til ære for seg selv rett utenfor stuevinduet? Skal vi tenke slik om dem vi hedrer med minnesmerker og bautaer? Skal vi tenke på om dette var noe de ville likt, eller i det minste akseptert?

Jeg leser kommunedirektørens velvillige innstilling i saken, og Viken fylkeskommune sin aksept til å la bautaen stå. Riktignok sto den oppført som 2,5 m høy i sakspapirene, men de hadde uttalt muntlig at de to meterne opp til 4,5 m ikke hadde noe betydning for høringssvaret. (Steinsettingen omhandles ikke i saken, og alt om det er kun mine betraktninger). I tillegg har tilgrensende naboer sagt sitt, i vel begrunnede klagebrev.

I mitt stille sinn, tenker jeg at naboene påpeker det samme som jeg har tenkt.

Jeg hadde håpet at jeg ikke ble stilt overfor dilemmaet som denne saken reiser, da ville jeg ikke sagt et pip. Nå må jeg, det er min jobb som medlem i Utvalget for miljø og plan å si hva jeg mener om å la bautaen stå eller ikke.

Kanskje er det en god ide, som den ene naboen foreslår, at bautaen kan flyttes fra Haugstua til parkeringsplassen på Årkvisla?

Det gjenstår å se hvordan saken utvikler seg. Kanskje blir bautaen stående, men da etter en grundig, og nødvendig prosess.

Nå står altså bautaen der, 4,5 m høy og 18 tonn tung. Er det riktig å pålegge tiltakshaver å bruke ressurser på flytting eller fjerning av den?

Skal estetikken og etikken vike for vulgariteten? Ja, etter min mening er bautaen vulgær, mens andre synes den er flott, slik er det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken