Jeg var tilhører til møtet i landbruksutvalget tirsdag.

Gården (Vestsideveien 130) var blitt solgt for 8,8 mill, 200.000 kroner under en takst.

Rolf Langeland er en erfaren takstmann som har stor tillit blant bønder og långivere. Han fikk 7,5 minutter av publikums kvarter for å redegjøre hvordan takstmenn jobber. Jeg oppfattet at det lå en ramsalt kritikk av Gry Løberg i hans utredning.

Vi overtok vår gård i 2005, som var nedslitt og ikke hadde hatt lønnsom drift siste åra. Vi hadde noe kapital da vi tok over gården og investerte disse pengene i gården. Rolf takserte gården etter at vi hadde investert og vi brukte den nye taksten for å låne det vi trengte for å ruste opp gården videre slik at den kunne bli et levebrød for oss.

Vi hadde totalt 3 slike runder før vi endelig hadde gjennomført våre planer og forutsetningen for god inntjening på gården var lagt.

Siste byggetrinn ble ferdigstilt i januar 2020, rett før Norge stengte ned. Vi har greid oss ved å redusere bemanningen, jobbet mye selv og vi har hatt godt belegg på overnattingen. Vi søkte ikke noe Corona-støtte.

Gry Løberg kunne, uten blygsel, innstille på at Vestsideveien 130 hadde en riktig pris på kr. 6,3 mill. Ap, SV og Sp (regjeringspartiene og budsjettpartner) støttet forslaget. Heldigvis satt det nok fornuftige personer i Landbruksutvalget til å gi kjøper av Vestsideveien 130 konsesjon. Narve Wiker sa han ønsket å skape presedens. Jeg håper inderlig presedens ble skapt.

Hva ville konsekvensen blitt om landbrukskontoret ved Gry Løbergs innstilling ble vedtatt?

Tragisk selvsagt for Frode Kjekstad. Et kjempeproblem for oss andre bønder som da ikke kunne stille sikkerhet for de lån vi har tatt opp i private banker.

For noen år siden ytte f.eks. Innovasjon Norge lån. I dag må bønder som ønsker og trenger lån til utbygginger og omlegging av drifta henvende seg til private banker. Vi, som mange andre, har tatt opp lån i private banker for å kunne investere i gården for å sikre fremtidig inntjening.

Om Gry Løberg sin innstilling hadde fått tilslutning kunne dette medført at private banker ikke ville gi lån. Da måtte staten trå til med finansiering for å sikre et levedyktig og konkurransekraftig norsk landbruk.

Vi ville da ikke være langt unna kollektivbruk. Det er nok av eksempler gjennom historien på at denne driftsformen har skapt hungersnød i flere land.

Det framkom under møtet tirsdag at Gry Løberg hadde tatt utgangspunkt i utdatert, gammel tabell. Dette anser jeg som en dårlig bortforklaring og lurer på om det er en underliggende agenda skjult.

Hvorfor hever ikke bøndene stemmen i denne saken? Frykt for sanksjoner fra de personene vi tross alt er avhengige av i vårt virke?