Den nye rødlista for arter ble presentert 24. november, en liste over arter i norsk natur som står i fare for å dø ut. Det er påvist totalt 46 892 arter i Norge, og de fleste tenker på kjøttmeis og elg når de ser for seg en art. De aller fleste artene har derimot verken fjær eller pels. De er svært variable, og fugl og pattedyr utgjør til sammen under en prosent av dette tallet.

Kort fortalt så er en rødliste en oversikt over Norges kjente arter, der hver art settes i en kategori. De truede artene finner vi i kategoriene kritisk truet, sterkt truet, sårbar, og i Norge er ca. 12 % av alle arter definert som truede.

Hvordan er det så i Lier? Artskarter et dynamisk kart, og skal det komme inn en prikk på kartet, så må arten faktisk observeres i felt. Kartet er derfor et minstemål. Figuren under viser omfanget av de kjente truede arter i Lier, og plutselig gikk Lier fra å være grønn til å være rød.

I Lier er det så langt funnet 6152 ulike arter. Hittil er det gjort observasjoner av 207 truede arter, en andel på 3,4%. Dette er lavere enn hva man skulle forvente av nasjonale tall (12%). Vi vet rett og slett ikke hva som finnes i vår egen bakgård. Tilsvarende antall truede arter i Asker og Drammen er 530 og 250.

Hva er årsaken til at arter havner på rødlisten? Det er ikke klimaendringer som man kanskje skulle tro, men derimot arealendringer. Boligutbygging, infrastruktur, skogbruk og opphør av jordbruk toppe listen over årsaker til at arter i Norge er truet. Vi dekker rett og slett leveområdene deres med asfalt og boliger, hugger i verneverdig skog, og legger jordbruksområder brakk. Opphør av jordbruk er faktisk en større årsak til rødlisting enn selve jordbruket. Det varierte landsbrukslandskapet med åkerholmer og grøftekanter er leveområdet for mange truede arter, og jordbrukslandskapet må tas vare på. Det er heller ikke store prosjekter som fører til de største arealendringene, men summen av alle de små vedtak i norske kommuner. Mange bekker små blir til en brusende elv, en elv som skyller artene bort fra norsk natur.

Dette kan Lier kommune derimot gjøre noe med ved å søke Miljødirektoratet om midler for å utarbeide kommunedelplaner som ivaretar biologisk mangfold, frist 1. februar. Da kan Lier få en bedre oversikt over hvor artsmangfoldet i kommunen som en støtte i arealplanleggingen. Tar Lier kommune denne utfordringen? Lokalpolitikerne må kjenne på dette ansvaret når de skal vedta arealplaner og behandle byggesøknader. Hvor mange bekker små har vi tillatt i det siste? Jeg håper at kommende generasjoner også kan bo i en kommune med bråtestorkenebb og nattsmeller, to eksempler på sterkt truede arter som finnes i Lier.

De politiske partiene sine handlingsprogram for perioden 2022 – 2025 ligger ute på høring, og som innbygger i en voksende kommune skulle jeg forvente at de satt arealnøytralitet og biologisk mangfold høyt. Det er derimot bare V, MDG og SV som leverer. Biologisk mangfold, sammenhengende grøntarealer, arealpolitikk og naturrestaurering er ord som går igjen i deres forslag. Bra levert! Arbeiderpartiet nevner riktignok strandsonen på Gullaughalvøya, men de andre partiene virker som de tenker tut og kjør som før. Jeg håper de klarer å se helheten i naturen, og innse at vi er avhengig av intakte økosystemer. Uten endringer i vår arealbruk vil antall arter på rødlista øke. Lier kommune havnet i fjor på 130 plass over kommune-Norges ivaretagelse av natur. Er vi stolt av det i Grønne Lier? Jeg håper ikke det.