Priskontrollen er et ømfintlig, men også særdeles viktig punkt under loven om konsesjon ved erverv av fast eiendom. Lovgivningen står tydelig under paragraf 9a, men personlige situasjoner og interesser er ikke innarbeidet i loven, og det er av god grunn.

I møtet i landbruksutvalget, som Lierposten har publisert flere leserinnlegg om, ble det behandlet 2 saker innstilt til avslag grunnet priskontroll. Det kommer ikke som en overraskelse at Senterpartiet støttet kommunedirektørens forslag til vedtak når det tydelig står «Senterpartiet vil videreføre odelsloven og dens grunnlovsvern, opprettholde konsesjonsloven med personlig boplikt og videreføre priskontroll av eiendommer, samt sikre driveplikt for all matjord og gjeninnføre priskontroll på rene skogeiendommer. Både priskontroll, personlig boplikt og driveplikt skal håndheves.» i vårt vedtatte program for stortingsperioden perioden 2021-2025.

Landbrukskontoret har tatt en nøye gjennomgang og redegjort for hvordan de behandler saker med priskontroll, og Lier kommune har satt en grense der hvor differansen er under 20% mellom avtalt kjøpesum og akseptabel verdi innstilles godkjent. Kontoret har også redegjort for at tallgrunnlaget benyttet har vært hentet fra SSB som gir tall i ettertid, mens takstmannen, Rolf Langeland, har redegjort for at han benytter Byggkost som henter oppdaterte tall hver måned. Det er selvfølgelig svært uheldig, men nå har kontoret slått fast at de vil gå gjennom sin kildebruk for å få oppdaterte tall til å beregne grunnlaget for akseptabel verdi.

Denne situasjonen skal dog ikke åpne opp for presedens i priskontrollsaker, noe det fremmede fellesforslaget gjør. Forslaget viser at politikerne nå kan overkjøre administrasjonens arbeid og selv bestemme hva som er akseptabelt, i stedet for å godkjenne søknaden med den høye prosenten som forelå.

Noen betraktninger som ny rekrutt til landbruket:

Etter å ha sett igjennom Lierpostens debatter ser jeg en fellesnevner for innskrivere – det er bønder som enten har forsøkt eller er i prosessen med å selge gården. Det er da klart at når man står i den enden av prosessen at det er andre faktorer som vektlegger for meningen man har rundt saken. Som ny rekrutt til landbruket må jeg si at det er en svært negativ trend som fremvises.

Med dagens boligkostnader, byggekostnader, strømkostnader, drivstoffkostnader, gjødselskostnader m.m. settes alle som ønsker seg inn i landbruket i en direkte vanskelig økonomisk situasjon. Det er dermed desto viktigere at eiendommene reguleres slik at kostnaden gjenspeiler et realistisk bilde for avkastningen gården vil gi. Man kjøper seg ikke en enebolig med stor tomt, men et arbeidsliv til ekstrem lav timelønn.

Slik sakene i utvalget ble behandlet frykter jeg for at de nye kreftene, uten odel, vil flykte fra Lier kommune, og velge andre kommuner hvor priskontrollen tillater dem en inngang inn i landbruket. Sett i sammenheng med at Lier er en presskommune for både Drammen og Asker, kan man se for seg en fremtid hvor gårdene uten klare odelsarvinger ikke har sin rett.