Mange prosesser kan være kompliserte å forstå, politiske prosesser er ofte det, men betydningen av kommuneplanen er ikke en av disse. I kommunestyret sist ble det en diskusjon om kommuneplanen og dens arealdel er juridisk bindende, eller bare bindene, eller ikke bindene i det hele tatt fra noen representanter.

Og det kan se ut som disse «noen» ønsker å fokusere på enkelte ord for å dekke over det faktum at det som for ofte skjer, er noe så enkelt som en omkamp. Omkamp på vedtakene som er fattet i kommuneplanens arealdel. Politisk uenighet skaper gode debatter, flere vinklinger og ofte enda bedre vedtak, men politiske omkamper skaper bare usikkerhet, blant næringsliv, utbyggere og innbyggere.

Kommuneplanen skal foreligge sammen med dokumentasjon av uttalelser og saksframstilling fram til og med endelig vedtak. Kommuneplanen skal alltid ut på høringer og er behandlet i flere politiske utvalg og internt i partiene. Den er skrevet om i aviser og diskutert blant store deler av befolkningen. De skal inneholde konsekvensutredninger og skal gi en særskilt beskrivelse og vurdering av planens virkninger for miljø og samfunn i tråd med kravene som stilles til kommuneplaner. Etter et langvarig arbeid og politiske forhandlinger, vedtar kommunestyret hva som skal være med eller ikke i planen.

Hva brukes så kommuneplanen til etter at den er vedtatt i kommunestyret? Jo, kommuneplanen er et verktøy for administrasjonen til å jobbe etter i plan- og byggesaker. For innbyggerne er det også et dokument som sier noe om mulighetene til å bygge eller ikke bygge på egen eiendom. Arealdelen sier hva de enkelte områder av kommunen skal brukes til i fremtiden og skal være et bilde på hvordan de folkevalgte ønsker utviklingen i kommunen – ofte basert på innspill fra næringsliv og utbyggere. Noe blir satt av til skole, noe til utbygging og noe blir hensynssoner for bruk og vern av arealer. Er det viktig at dette er en plan man kan stole på? Ja til de grader, og vi har sett flere eksempler på at omkamper fører til store kostnader og forsinkelser både for kommunen og partene det berører. Det skaper utrygghet, frustrasjon og politiske kamper med bare tapere.

Hva skriver regjeringen om kommuneplaner:

Arealdelen fastlegger med bindende virkning den framtidige bruken av de forskjellige arealene, jf. plan- og bygningsloven § 11–6. Den gir grunnlag for å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og for å kunne fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de målene som blir vedtatt for kommunens utvikling i kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen skal også ivareta nasjonale og regionale interesser, jf. plan- og bygningsloven §§ 3-1, 11–1 og 11–5.

Så hva skal man si, eller rettere sagt gjøre, når man er uenig i saker som kommer til behandling? Først og fremst kan man jo søke å gjøre vedtakene noe mer spiselige for seg selv gjennom å komme med konstruktive forslag på alternative løsninger. Man kan foreslå lavere høyder eller legge inn forbud mot takterrasser, det kan legges inn henssynssoner og vegetasjonsbelter og en drøss andre forslag kan fremmes, men å ta omkamper man vet man taper, bare for å markere seg er ikke greit uansett hvor man kommer fra politisk.

Politiske vedtak skal vise det politiske bildet i sine vedtak, dette er en forutsetning for demokratiet i kommunen. Når det er et politisk flertall for å skape ny næring og nye boliger skal dette gjenspeiles i vedtakene som gjøres og som er bestemt i kommuneplanen. Når noen så driver saken videre på sosiale medier for å skape et bilde av at andre tar feil blir det hele ganske spesielt. Tap og vinn med samme sinn, så går vi videre mot nye vedtak i nye saker og finner de beste felles løsningene for innbyggere og andre i kommunen vår!