I 2019 ble det foretatt en grundig planprosess og behandling av kommuneplanens samfunns- og arealdel, hvor partiene gjennom året nedla et formidabelt arbeid som omfattet vurdering av omtrent hver kvadratmeter av kommunens arealer til formål som bolig, næring, landbruk, natur og friluftuftsområder.

Planprosessen avdekket selvfølgelig politisk uenighet og forskjell i vurdering og vektlegging av behov og utvikling på de aktuelle planområdene. Partienes ulike forslag til kommuneplan ble behandlet i flere runder i kommunens politiske organer og offentlige høringer. Under sluttbehandlingen av planen, fikk de enkelte partier tilslutning på en rekke områder, vant fram i samarbeid med andre partier, og ble nedstemt på andre. Ærlig og ekte politisk arbeid med andre ord!

Gjennom det endelige planvedtak, ble disponering av arealer politisk og juridisk bindende fremover inntil det blir fattet vedtak om ny behandling eller rullering av gjeldende kommuneplan.

Meg bekjent er det ved inngangen til nåværende valgperiode enstemmig vedtatt at det ikke skal utarbeides ny kommuneplan i inneværende periode, hvilket betyr at eksisterende kommuneplan vedtatt i 2019 er gjeldende og bindende for arealbruken. Det vil si at politiske beslutningstakere, grunneiere og utbyggere må forholde seg til dette faktum.

Men hva skjer? Så snart det foreligger til behandling detaljplanlegging (reguleringsplan) i samsvar med vedtatt kommuneplan, benytter enkelte partier anledningen til å avvise utbygging og tiltak på arealer de var imot under kommuneplan-behandlingen. Og dette fortsetter kontinuerlig i denne valgperioden, hvor de samme partier hevder dels partipolitiske og dels private oppfatninger av hvordan utbygging angivelig strider mot miljøets og allmennhetens interesser. Det for så være, men hovedproblemet er at denne aktiviteten skjer uten respekt for kommuneplanens juridiske og politiske betydning, noe som avstedkommer unødvendige omkamper, ineffektive beslutningsprosesser og ikke minst uforutsigbarhet og usikkerhet for utbyggere, tiltakshavere og enkeltmennesker.

Dette, i tillegg til de samme partiers famøse forslag knyttet til behandlingen av reguleringsplan for Haugerudbråtan og parkeringsplasser på Egge skole og Ekebergfeltet, tilsier at de bør ta et oppgjør med seg selv om måten de driver politikk på.