Planlegging av ny E134 i Lier – igjen

Tone Elisabeth Svendsen (Ap)

Tone Elisabeth Svendsen (Ap)

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Samme dag som presidentvalget i USA skal kommunestyret ferdigbehandle hva som skal planlegges for E134 nå. På hvert sitt vis er begge hendelsene av stor betydning for samfunnets ve og vel.

Det er slik at Statens vegvesen skal planlegge en betydelig nasjonal vei, men kommunestyret har likevel ansvaret for en helhet i kommunens planer, og for innbyggernes ve og vel her og nå og i all fremtid. Det er grunn til å minne om at E134 Dagslett – E18 som siste etappe i Oslofjordforbindelsen har som oppgave å knyte E6 og E18 sammen, og avlaste Oslo for gjennomgangstrafikk. E134 har E18 som målpunkt og ikke Drammen, som enkelte synes å tro. I et helhetlig samfunnsøkonomisk perspektiv er det stor gevinst ved at hele Oslofjordforbindelsen nå endelig kan ferdigstilles uansett korridorvalg i Lier, selv om Statens vegvesens beregningsmodell på prosjektbasis ikke synes å ta hensyn til dette. Heldigvis virker det som både Viken fylke, Samferdselsdepartementet og Stortinget ser det store bildet riktig, og det må også kommunestyret legge til grunn.

Plan- og bygningsloven gir kommunen rollen som planmyndighet, og det er den rollen kommunestyret tar på alvor når uønskede korridorer nå tas bort. Samtidig viser kommunestyret at rammene for veiplanleggingen må skje innenfor våre vedtatte planer. Lier kommunes samfunnsplan har omfattende og forpliktende miljø- og samfunnsmål som Statens vegvesen i liten grad har evnet å legge til grunn i saken.

Det er av enkelte hevdet at det ikke er utredet nok, at det trengs mer kunnskap, helst i detalj for alle mulige og umulige korridorer. Det er feil og ironisk nok, kunnskapsløst. Statens vegvesen har selv, ved gjentatte anledninger, vist til at planområdet, som er mer eller mindre hele ytre Lier, er utredet så mange ganger at kunnskapsgrunnlaget i stort allerede er på plass. Så startet også Statens vegvesen full planlegging i fjor høst, over ett år før kommunestyret nå endelig bestemmer hva som skal planlegges. Selv betegner Statens vegvesen denne utredningen som mer eller mindre oppdatering av den kunnskapen de allerede har.

For den som har fulgt saken, har det foreligget fullstendige konsekvensutredninger fra 2003, 2007 og 2013. Og påbegynt planarbeid for Linnes – E18 fra 2015, og påbegynt planarbeid for Linnes – E18 – Lianåsen (Bragernesåsen) i 2016. Det er altså overveldende mye kunnskap å ta av.

På bakgrunn av de tidligere utredningene, er det kjente sammenhenger om store miljøbelastninger ved kryssene og ved vei i dagen, og minst ulemper ved vei i tunnel.

2007-utredningen har konsekvensutredning på kommunedelplannivå for både Vikerkorridoren og mesteparten av Jensvollkorridoren, mens 2013-utredningen har konsekvensutredning på reguleringsplannivå i deler av Jensvollkorridoren. Sistnevnte reguleringsplan har for øvrig SVV ettertrykkelig gjentatte ganger presisert at ikke vil bli bygget, det blir uansett helt nye og langt større planer fram til E18. All videre planlegging på detaljnivå vil derfor ta like lang tid, uansett korridor.

I det offentlige ettersynet finner vi ingen berørte som ønsker seg noen av de tre korridorene Jensvoll, Vitbank eller Huseby, det uttrykkes bare bekymring for omfattende negative konsekvenser for de fleste miljø- og samfunnstema. Det er derimot et stort trykk for Viker.

Så er det selvsagt en og annen som bare vil kjøre bilen sin der det passer dem, gjerne kortest mulig til Drammen. Det er å bemerke at Statens vegvesen ikke har gitt merknader i det offentlige ettersynet, noe loven forplikter dem til å gjøre dersom de ikke kan leve uten ett eller flere av utredningsalternativene.

Med tidligere utredninger og mange innspill er det altså et uvanlig godt kunnskapsgrunnlag på plass nå, for å trekke konklusjoner. Samling om Vikerkorridoren fremstår som den eneste konklusjonen kommunestyret kan trekke, for å skåne lokalsamfunnet mest mulig.

Så har Viken fylkesting uttalt sterk støtte til Vikerkorridoren, og saken er svært godt kjent både av Samferdselsdepartementet og våre på Stortinget. For å komme i posisjon til ny nasjonal transportplan og gi saken momentum videre oppfordres Lier til å tale klart og unisont, og det kan bare gjøres ved å snevre inn til den løsningen flest kan gå for.

Med andre ord: tiden er riktig for å avslutte uhensiktsmessig og uønsket planlegging og møte de overordnede forventningene. Vi gjør det ved å ta vekk de uønskede korridorene nå, ved å be Statens vegvesen kun fokusere på Vikerkorridoren og varianter og alternativer i denne korridoren. Dersom Statens vegvesen prøver planvedtaket for Kommunal- og moderniserings­departementet, vil Liers vedtak vise at loven er fulgt til punkt og prikke hva angår krav til vid og bred nok utredning av alternative løsninger.

Så har det igjen blitt fokus på Lierdiagonalen og mulig videreføring av E134 mot Eiker, et planarbeid som Statens vegvesen startet i 2015 men la på is i 2017. Denne delen av tidligere planlegging er totalt tiet i hjel av Statens vegvesen og kommunens administrasjon, litt som historieskriving i gode gamle Sovjetunionen der upassende elementer nådeløst ble klippet ut av bilder og historien omskrevet.

Det er uansett virkelig underlig at rammen for planleggingen gjøres så snever at vi ikke kan ta en form for videreføring opp til tidlig vurdering nå. Det beste vi kan gjøre er å satse på den eneste løsningen som ikke binder i videre planlegging uansett, og det er Vikerkorridoren.

Men, om Lierdiagonalen ikke er skrevet i stjernene, så ligger den allerede i kortene, i Drammens korttenkte og kapasitetssprengte E18-kryss, og i alle kjente trafikkanalyser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken