Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Historielaget har fått noen negative reaksjoner etter at det ble kjent at vi planlegger en lokalhistorisk bok fra årene 1940-1945. Reaksjonene har vært at dette er en bok vi ikke burde utgi.
Bakgrunnen er Nasjonal Samlings virksomhet i bygda, et sår som for noen ennå ikke har grodd. Men å fortie historien, vil være det samme som å glemme at den har funnet sted.
En liten del
Når det er sagt, la oss med en gang berolige og slå fast: Omtalen av Lier NS-lag blir bare en liten del av innholdet, og ingen navn på lokale personer vil bli nevnt, bortsett fra lensmannens som lenge har vært kjent.
Grunnen til at vi vil utgi boka, er at kunnskap om krigsårene hittil har vært en uskrevet historie fra Lier Historielag. Mange har savnet og etterlyst den.
Snart 80 år har gått siden okkupasjonen, og årene renner på. Skulle vi være i stand til å gi et innblikk i livet under okkupasjonsårene, måtte det gjøres nå før det blir for sent.
Bokas hovedinnhold
Store deler av innholdet blir knyttet til dagliglivet i bygda med alle begrensninger som følge av omfattende rasjoneringer, stadig nye lover og forordninger, påbud og kontroller.
Vi vil vise hvordan begrensningene også fikk virkning for bygdas organisasjoner som landbrukslaget, lærerlaget, idretten, deler av det organiserte foreningslivet etter at NS overtok sentral ledelse, jordbruket med stadige påbud, men også vekten som ble lagt på å skaffe mat, skogbruket, industrien med blant andre Gullaug Sprengstoffabrikk og Tronstad Bruk, transporten og de tjenesteytende foretakene som Lier Sparebank og Posten.
Videre vil vi dokumentere hvordan ordfører og skolestyrene ble avsatt og erstattet med ledelse etter «førerprinsippet», skolene og større gårder som ble okkupert, prestene som ble avsatt og erstattet med NS-prester og kirken etter «nyordningen».
Men også de lyse sidene med kultur og et sterkt samhold og hjelp, ikke minst det utstrakte hjelpearbeidet fra bygdas sanitetsforeninger. For å gi et bredest mulig bilde av årene blir det også naturlig å ta med utdrag fra krigshendelser i bygda som tidligere er kjent og godt dokumentert.
Boka skal gis ut i desember 2020. Da markerer vi at det er 80 år siden okkupasjonen, og dessuten at Lier Historielag har eksistert i 50 år.
Vi har fått kontakt med mange som har historier de vil fortelle, og som vi etter hvert blir intervjuet. Men vi oppfordrer flere som har opplysninger om å ta kontakt med Lier Historielag eller en av de undertegnede. Vi etterlyser også bilder med motiver fra krigsårene.