Om å drite på draget

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sommerens såpeopera i Lier har vært sagaen om Hennumskroken. En saga om den ene fjæra som ble til ti høns. En sommer som allerede var spesiell nok, ble ytterligere infisert av en helt unødvendig nabodisputt.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Hennumskroken fikk fastslått – og endog noe skjerpet – den spesielle stillingen den har som en grønn lunge i Tranby. Det ble også enstemmig fastslått hvor grensene for Hennumskroken skal gå. Freden har igjen senket seg over grenda, der ingen egentlig ikke ville noe annet enn status quo.

Det er likevel grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved etterspillet. MDG var partiet som fremmet forslaget om bygge- og deleforbud i Hennumskroken. Det er godt mulig partiet ikke ønsket at det skulle bli slikt bråk ut av det som det ble, men det er ikke alltid lett å kjenne sitt publikum. Historisk har MDG de siste par årene stolt blindt på argumentasjonen til to svært aktive debattanter i Hennumskroken. Saken om Hennumskroken viste oss at de stemmene ikke var representative for resten av grenda.

Da kunne man kanskje forvente at MDG tok et steg tilbake og la seg nedpå litt. Men, nei! Nå var det Lierposten og utvalgslederen i miljø- og planutvalget som hadde giret opp til konflikt. Jeg har jobbet i pressen som journalist/redaktør i 30 år og vet at når man gir juling, må du kunne ta juling. Men det er grenser.

Lierpostens redaktør Pål A. Næss tok ikke denne julingen fra MDG, og der er han i sin fulle rett. Lierposten har belyst saken med artikler der begge sider kommer til orde, debattinnlegg fra begge sider er gitt spalteplass, og en nøytral sak med Lier kommunes stedsutvikler Thorgeir Bjerknes topper det hele. Det er ingenting ved dekningen av denne saken som bryter med Vær Varsom-plakaten, slik jeg kan vurdere det. Tvert i mot. Det er solid og godt journalistisk håndverk.

Det kan man dessverre ikke si om det politiske håndverket fra MDGs side. Jeg har av ulike årsaker sittet som publikum i en rekke utvalgsmøter og kommunestyremøter de to siste årene. Det er god læring og gir god innsikt i kommunen man bor i. Jeg er imponert over kommunens politikere som bruker sin fritid i kommunens tjeneste, ofte med sakskart der sakspapirene er på mange hundre sider. Hatten av for deres innsats!

Men god innsats for fellesskapet kan ikke frita for kritikk. Når MDG velger å angripe Lierposten og utvalgslederen i miljø- og planutvalget for å ha hisset til krig i Hennumskroken, er det en ganske voldsom form for fordreining av fakta. Det er en drøy ansvarsfraskrivelse. Det innbyggerne i Hennumskroken virkelig var redd for, var at et bygge- og deleforbud skulle båndlegge eiendommene deres. Dette ble i siste kommunestyremøte avfeid av MDG som en overdrivelse, men 6. juli uttaler MDGs leder Janicke Solheim følgende i Lierposten: «Jeg tenker en fredning av hele Hennumgrenda kan være på sin plass». En fredning er den strengeste form for vern Riksantikvaren har å tilby. Også synes man det er snodig at folk blir redde for sine eiendommer?!

Min morfar bodde og arbeidet i Hennumskroken i store deler av sitt liv. Hans arbeidsredskap var hesten. Når hesten var med på jordet i ulik redskap fra morgen til kveld, var det ikke til å unngå at den måtte på do. Da skulle den helst ikke gjøre fra seg på draget – koblingen mellom hest og redskap. Sto den skjevt, så gjorde den det. Da «dreit den på draget», og det har blitt opphavet til et mye brukt uttrykk i norsk dagligtale. I saken om Hennumskroken er det mye som tyder på at MDG har stått litt skjevt i dragarmene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken