Et litt annet, men betydningsfullt perspektiv på bevaring av småskolene

ODDEVALL. Elevene på Oddevall skole slapp 200 ballonger i rødt, hvitt og blått opp i skyene som markering av 200-årsjubileet i 2014.

ODDEVALL. Elevene på Oddevall skole slapp 200 ballonger i rødt, hvitt og blått opp i skyene som markering av 200-årsjubileet i 2014. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

SkolepolitikkPolitikerne argumenterer gjerne med den kjente setningen «Forskning viser …».

Skolebehovsanalysemøte som ble gjennomført på Sylling skole for noen uker siden, og som vi for øvrig opplevde som vellykket, ble innledet med argumentet om at forskningen viser at små skoler ikke har særlig effekt på læringsutbytte.

Det henvises da gjerne til den newzealandske pedagogikkprofessoren John Hatties bok Synlig læring og hans metaanalyse av 800 studier fra 2008.

Forskere fra Nordlandsforskning understrekte likevel i sin rapport Spredt eller samla? at studiene som Hattie inkluderte, var fra amerikanske «high schools», med flere hundre til flere tusen elever.

Forskergruppen mente derfor at Hatties konklusjon om betydningen av skolestørrelse «ikke kan sies å være informativ for norske forhold generelt, og iallfall ikke for grunnskolen, og aller minst for skolen i spredtbygde områder».

– Ingen elever er gjennomsnittlige

I sitt innlegg fra den 23. juni la Therese Halle Isene fram mange viktige argumenter mot nedleggelse av Egge skole, argumenter som i stor grad også vil gjelde andre skoler som står i fare for å bli lagt ned.

Et supplerende og for oss viktig argument for å beholde småskoler, og spesielt Oddevall skole, tar utgangspunkt i behovet til barn med ekstra utfordringer, om det nå handler om barn med autisme, barn med atferdsvansker, sterkt innadvendte barn eller barn med andre gjennomgripende vansker.

Det som gjerne glemmes når man siterer forskningsfunn er at forskningen stort sett tar utgangspunkt i gjennomsnittseleven, mens ingen elever er gjennomsnittlige.

Humann og medarbeidere beskriver i sin forskningsgjennomgang Final School Size Study Report: Impact of Smaller Schools fra 2015 at nyere funn tyder på at elever med spesielle behov faktisk kan profittere mest på mindre, mer personlige læringsmiljøer.

Utdanningsdirektoratets oppsummering, basert på tall fra Grunnskolens Informasjonssystem, viser at det nasjonalt er litt under 7 prosent av elevene i 1.–7. trinn som får spesialundervisning.

I denne sammenhengen er det av stor betydning at det nesten er dobbelt så mange elever ved Oddevall skole som har enkeltvedtak om spesialundervisning.

Med andre ord kan man si at Oddevall skole gjør en kjempeinnsats for å hjelpe mange av de mest sårbare barna i vår kommune. Oddevall skole er opptatt av tidlig innsats både i undervisning og sosialt og jobber i tillegg for å bli en dysleksivennlig skole.

Flere perspektiver

At barnehager og grunnskoler både har en unik mulighet og et stort ansvar for å veilede våre barn og for å hjelpe dem til å mestre vansker som kan oppstå i sosialt samspill og i møte med økende krav, kan ikke fremheves nok.

Det er ikke minst på disse arenaene psykiske vansker og senere skolefrafall kan forebygges. Vi må huske på at en positiv eller negativ utvikling ikke bare vil berøre barnet selv, men også systemet rundt.

De negative konsekvensene av å forsømme dette arbeidet tidlig i oppvekstfasen vil være store, både i et samfunnsøkonomisk og i et folkehelseperspektiv.

Og vi som foreldre er overbevist om at et lite og oversiktlig skolemiljø med få voksne å forholde seg til er alfa og omega for våre barn, ikke minst for dem som er ekstra sårbare og som har et stort behov for forutsigbare rammer.

Hva gjør kommunen hvis disse barna nå muligens skal plasseres i større, mer uoversiktlige skolesamfunn, og man etter hvert ser at dette ikke vil fungere.

Vil kommunen da opprette flere spesialklasser for å reparere skadene som kan ha oppstått gjennom å ha utelatt dette perspektivet da beslutningen ble tatt?

Vi vil derfor minne politikerne på ikke å glemme dette litt annet, men betydningsfulle perspektivet i sine vurderinger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags