Til Guatemala på dugnad

Klimaendring: Åsmund Ellingsen fra Reistad kan vente seg litt annet klima når han kommer til Guatemala om få dager. Nå gleder han seg til å ta fatt på arbeidet.Foto: Pål A. Næss

Klimaendring: Åsmund Ellingsen fra Reistad kan vente seg litt annet klima når han kommer til Guatemala om få dager. Nå gleder han seg til å ta fatt på arbeidet.Foto: Pål A. Næss

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det startet som en god idé, men lite ante Åsmund Ellingsen om hva som var i vente.

DEL

REISTAD: – Uansett hva du har av kompetanse, så er det noen som kan benytte seg av den. Dermed kan vi alle være med på å utgjøre en forskjell.

Åsmund Ellingsen smiler, og sender både tankene og samtalen i retning Mellom-Amerika.

Til mayaenes rike

For når dette leses er det bare noen dager til han setter seg på flyet til Guatemala, og den høytliggende regnskogen som huser utallige små stammer bestående av urbefolkningen mayaindianere.

De lever under enkle kår, er isolerte og fattige, har knapt nok skolegang. Eller infrastruktur. Der har Kirkens Nødhjelp igangsatt flere prosjekter med å bygge små kraftanlegg som på en miljømessig måte sikrer strøm til mindre bosetninger.

Der trengte de kompetansen til Åsmund Ellingsen, som har donert 100 timer til organisasjonen.

Sivilingeniøren fra Reistad ante imidlertid ikke at det skulle sende ham inn i ett av verdens best bortgjemte områder.

– Jeg hadde sett for meg litt konseptvurdering, og kanskje noe kontorjobb på kveldstid. Dette hadde jeg overhodet ingen idé om, sier han.

Det første møte

Vi skal videre i historien, men først tilbake til den første spiren som kom i form av et møte mellom Kirkens Nødhjelp og Ellingsens arbeidsgiver Blåfall AS, der han jobber som utbyggingssjef.

Selskapet driver med småkraftutbygging, og vurderte et samarbeid med Kirkens Nødhjelp.

– Det ble ikke noe av det samarbeidet, men møtet satte i gang noen tankeprosesser hos meg. Representantene for Kirkens Nødhjelp var svært dyktige og kompetente mennesker, men med liten kompetanse på småkraftutbygging. Min kompetanse passet derfor som hånd i hanske, og jeg bestemte meg for å donere 100 timer, forteller Ellingsen.

– En livserfaring

Den virkelige overraskelsen kom imidlertid i form av en e-post fra Kirkens Nødhjelp noen uker senere. De hadde takket ja til donasjonen, og ønsket å bruke ham i prosjektet i Guatemala.

– Jeg hadde ingen tanke om at dette skulle bli konsekvensen. Intensjonen min var å bidra med fagkompetanse til en allerede kompetent organisasjon som hadde noen huller på mitt fagområde. Etter en liten tenkepause sa jeg imidlertid ja. Dette er en livserfaring jeg ikke kunne si nei til, forteller han.

Vellykket prosjekt

Derfor reiser han inn i de dype skoger sammen med en organisasjon han for litt over et halvt år siden ikke hadde noe forhold til.

– Dette er proffe og engasjerte mennesker, og prosjektet i Guatemala er visstnok noe av det mest vellykkede de holder på med. For meg handler det også om å bidra til å utgjøre en forskjell. Dette er fattige mennesker som både fysisk og mentalt lever svært isolert.

Om få dager setter han seg på flyet til Panama og etter hvert Guatemala City.

Derfra bærer det videre med bil i halvannen dag for å komme inn i området der prosjektarbeidet er i gang.

– Der skal vi se på anlegg som er bygd ut, og vurdere nye muligheter der mayaene har bedt om assistanse, sier han.

Internasjonalt seminar

Den andre uken skal han tilbake til hovedstaden der han skal være innleder på et internasjonalt seminar i regi av Kirkens Nødhjelp, samarbeidene organisasjoner og diverse aktører innen småkraftutbygging.

Like viktig som selve jobben for Åsmund Ellingsen er budskapet om at vi alle kan bidra. Selv om vi nødvendigvis ikke havner på et prosjekt i Guatemala.

– Jeg har alltid hatt en tanke om at det er viktig å bidra til fellesskapet utenom det vi gir over skatteseddelen. Det er vel ganske nært opptil en samfunnsplikt, sier han.

Og vet at dette er en dugnad som kommer til å følge ham resten av livet:

– Dette er prosjekter som er ønsket av befolkningen og som betyr så mye for utviklingen av fattige, små samfunn. De får lys, kan ha skole på kveldstid, det blir sunnere og enklere å lage mat, de får kommunikasjon med omverdenen og kan etablere litt småindustri, sier han.

Artikkeltags