Da spente elever fra 10. trinn på Tranby skole satte seg på bussene som skulle føre dem til Polen og konsentrasjons-leiren Auschwitz, visste alle at de var på vei mot en annerledes klassetur og en historietime utenom det vanlige.

Elevene hadde planlagt og forberedt seg til turen i over et år. De visste hva som ventet dem i møtet med ett av de mørkeste kapitlene i Europas historie. Eller gjorde de det?

SJOKK

- Jo, vi var nok forberedt, men det var likevel et sjokk å komme dit. Én ting er å lese de sterke historiene hjemme på Tranby. Noe helt annet er det å stå midt på stedet hvor det tragiske skjedde.

Vi møter tre av de cirka 100 elevene som deltok på den frivillige reisen. De forteller at klasseturen til Auschwitz har satt sine spor, og opplevelsene fra turen har gitt lærdom for resten av livet.

SAMHOLD

- Det rare - og fine - er at det er kommet så mye positivt ut av turen, sier Stine Marie, og forklarer;
- For de fleste av oss ble synet av konsentrasjonsleirene enda tristere enn forventet, men alle støttet hverandre og vi trøstet hverandre da det ble for tøft. Mange gråt, også de som vi trodde ikke kunne gråte, forteller hun.

Resultatet ble et sterkt samhold blant elevene. Ungdommene ble kjent med sider av seg selv og klassekameratene de kanskje ikke kjente fra før.

- Etter turen er alle blitt greiere mot hverandre, det er blitt mye mindre mobbing og sånn, sier Kjersti og Daniel André, som mener at vi bør vise mer takknemlighet for at vi har det så godt her i Norge.

- Vi håper og tror at vi er blitt litt mer reflekterte, slik at vi for eksempel ikke bestandig lager store problemer ut av små bagateller, sier Kjersti.

STERKE INNTRYKK

I tillegg til Auschwitz, besøkte elevene også konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Ravensbrück. Inntrykkene er mange og sterke, og opplevelsene ble bearbeidet både underveis og etter at turdeltagerne kom hjem.

- Det er vanskelig å ta innover seg at noe slikt som dette virkelig har skjedd, og at menneskene kan være så slemme mot hverandre, sier Stine, Daniel og Kjersti, som tror at noe liknende kan skje igjen hvis man ikke er oppmerksom.

- Det er ikke så mye vi kan gjøre hver for oss, men hvis alle begynner å vise litt mer omsorg og bry seg, så blir det lettere å hindre framveksten av ekstreme og rasistiske bevegelser, tror de tre elevene.

NYTTÅRSØNSKE – VIS OMSORG

- Så derfor er vårt ønske for det nye året og framtida at vi mennesker blir flinkere til å ta vare på hverandre, slik at vi ikke skaper mer hat og uro, sier elevene, og Daniel mener at vi aldri må glemme det som skjedde under krigen;

- Etter opplevelsene i Auschwitz er jeg blitt mer interessert i historie, og jeg bet meg merke i et fint sitat jeg hørte på turen, «Den som glemmer historien er dømt til å oppleve den igjen». Vi bør alle gjøre vårt for å prøve å hindre at en sånn katastrofe skal skje igjen, sier Daniel.