Etterlyser miljøkrav

Frykter fiskedød: Lokalpolitiker Runar Gravdal, som før representerte SV, nå Ap, mener det må stilles strengere miljøkrav til utbyggere og næringsvirksomheter på Gjellebekk, for å unngå at bekker og tjern blir forurenset. Her ved Damtjern, et yndet badested for folk på Tranby og Lierskogen. 								    foto: benedikte håkonsen

Frykter fiskedød: Lokalpolitiker Runar Gravdal, som før representerte SV, nå Ap, mener det må stilles strengere miljøkrav til utbyggere og næringsvirksomheter på Gjellebekk, for å unngå at bekker og tjern blir forurenset. Her ved Damtjern, et yndet badested for folk på Tranby og Lierskogen. foto: benedikte håkonsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Man må gjerne utvikle Gjellebekk som næringsareal, men ikke på bekostning av naturen og miljøet.

DEL

DAMTJERN: Det sier Ap-politiker Runar Gravdal fra Lierskogen, som igjen roper varsku om for høye utslipp av nitrogen i Damtjern.

I et leserbrev i Lierposten denne uken hevder han blant annet at renseanlegget til Franzefoss pukk på Lierskogen ikke fungerer, og at utslippene av nitrogen i bekken og tjernet er langt over lovlig nivå.

Systemsvikt

– Det vi ser her er et eksempel på systemsvikt, og det er naturen som får svi. Franzefoss har selv fått ansvar for å komme med forslag til tiltak, mens kommunens prøvetaking viser at renseanlegget ikke virker – og det er Fylkesmannen som tilsynsmyndighet klar over, uten at det medfører skjerpede krav til bedriften, sier Gravdal.

Må stille krav

Han varsler nå at han vil stille spørsmål til ordføreren i første møterunde etter ferien, og spørre hvordan Lier kommune vil håndtere problemet.

– Folk som har badet i Damtjern i sommer, forteller at de var mer møkkete etter at de har badet, enn før de gikk uti, og vi har også sett eksempler på fiskedød i tjernet. Så her må noe gjøres, sier Gravdal.

Han legger til at Franzefoss ikke er de eneste som slipper ut nitrogen, og at byggevirksomhet i området og avrenning fra sedimenteringsdammene ved motorsportsenteret i Leirdalen også må ta mye av skylden for den forurensningen av tjernet.

Gravdal sier han frykter økte utslipp dersom stadig flere næringsaktører får slippe til og bygge ut på Gjellebekk og Lierskogen.

– Det blir mer sprengstoffrester, mer overflatevann og mer tungtrafikk. Derfor må vi få på plass strengere krav til rensing, bedre veisystemer og pålegg om stans i driften dersom utslippene ikke går ned. Når dette er på plass, kan man gjerne åpne for næringsutvikling, men ikke på bekostning av naturen og miljøet. Og der er Ap og jeg helt på linje, bemerker Gravdal.

– Vi gjør alt vi kan

Miljøsjef hos Franzefoss AS, Ida Nilsson, kjenner seg ikke igjen i måten bedriften blir framstilt av Aps Runar Gravdal.

– Det er ingen andre pukkverk i Norge som har fått krav om nitrogenrensing, slik vår bedrift på Lierskogen har fått, sier Nilsson.

Mindre enn før

Hun forteller at bedriften i dag slipper ut mindre nitrogen enn de gjorde i 2008.

– Og det kan faktisk godt hende at dét er grunnen til at renseanlegget ikke har så god effekt som vi hadde ønsket – rett og slett fordi sivplantene som skal rense vannet for nitrogen ikke trives i vann med såpass lavt nitrogeninnhold. Dermed har de ikke vokst seg så store som vi hadde forventet. Men vi har luket bort ugress for å gi plantene best mulig vekstforhold, og stort mer enn det kan vi egentlig ikke gjøre, sier Ida Nilsson.

Stor investering

Hun legger til at bedriften har brukt 2 millioner kroner på renseanlegget, som de selvsagt kunne ønske hadde en bedre renseeffekt.

– Vi mener uansett at de utslippene av nitrogen som kommer fra Franzefoss nå, er innenfor det akseptable. Jeg skjønner at noen er bekymret, men jeg tror ikke problemet er så stort som enkelte skal ha det til, sier Nilsson.

Ikke mer enn andre

Miljøsjefen hos Franzefoss forteller også at de kommunale avløpsrenseanleggene i Norge som har krav om nitrogenfjerning, har høyere konsentrasjoner av nitrogen i sitt rensede vann enn hva Franzefoss har i sitt urensede vann fra pukkverket.

– Vi måler nitrogenkonsentrasjonene ut fra ni av Franzefoss sine andre pukkverk også, og konsentrasjonene er ikke høyere på Lierskogen enn fra andre pukkverk, sier Nilsson.

– Må se på saken

Fylkesmannen hadde håpet på bedre effekt av renseanlegget til Franzefoss.

Rådgiver Kirsten Kleveland hos Fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdeling bekrefter Runar Gravdals påstander om at nitrogenutslippene fra Franzefoss pukkverk på Lierskogen fortsatt er for høye.

– Det stemmer at det er målt høye konsentrasjoner av nitrogen både i bekken og i Damtjern. Nå skal det sies at utslippene ikke kun kommer fra Franzefoss, men også fra en rekke byggeprosjekter i området, og fra motorsportsenteret i Leirdalen. Men over tid er det nok pukkverket som slipper ut mest.

– Renseanlegget de har etablert var deres løsning på problemet, men det har dessverre ikke hatt så god effekt som vi kunne ønske, så i løpet av høsten må vi ta en ny vurdering på om det er noe annet som bør gjøres i tillegg, sier Kleveland.

Hun understreker at dette ikke er noen lett sak.

– Renseanlegget er et pilotprosjekt som pukkverket har investert mye i, og vi har vært nødt til å gi dem litt tid til å prøve og feile. Men det begynner å gå vel mye tid nå, og vi skulle gjerne sett bedre resultater enn det vi har sett til nå. Så vi må sette oss ned sammen med bedriften og se på saken, og prøve å finne ut hva som eventuelt har gått galt, sier Kleveland.

Artikkeltags