Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Skremmeren taler» var en kommentar på Facebook til påstanden om at krefter i Høyre vil endre grunnlovens paragraf 117, det vil si å fjerne odelsloven og konsesjonsloven i landbruket.
Er det skremselspropaganda eller er det fakta? Og hva om så skjer?
Det betyr at hvem som helst fra hele verden kan kjøpe norske gårder, også store globale selskaper og multikonsern.
Har vi kommet til det punktet i tiden at Norge skal løses opp for alvor og selges i småbiter til den som betaler mest?
Et tankeeksperiment: Øystein og jeg kommer til et punkt hvor vi ikke orker mer, og ingen av våre barn vil bli bønder. Hva gjør vi da?
Med dagens regler ville vi lagt ut gården for salg, og den som ville kjøpe måtte ha konsesjon og bo- og driveplikt, og bli godkjent av kommunen og av oss.
Jordvern eller - misbruk?
Våre barn ville, om de skulle ombestemme seg, lovlig kunne bryte inn i kontrakten innen et år og benyttet odelsretten, omtrent som forkjøpsretten i et borettslag.
Vi som foreldre ville kunne innrømme den av barna som eventuelt benyttet odelsretten et åsetesfradrag, det vil si en rabatt som betaling for den arbeidsinnsats som odelsbarnet har bidratt med i oppveksten, og for at han/hun skal ha økonomisk mulighet til å kjøpe gården.
Vi ville fått en rettferdig sum og kunne kjøpt oss et annet sted å bo, i trygg forvissning om at odelsgården ville blitt drevet videre, av folk vi hadde tro på at hadde kjærlighet til jorda og det vi anser som de rette verdiene, enten det var et av våre barn eller en annen god bonde.
Slik får du liv i jorda – med egenprodusert kompost
Uten odelsrett og konsesjonslov ville vi kunne selge uten å involvere neste generasjon.
Vi kunne fått en mye høyere sum, kanskje ved å selge til et utenlandsk selskap som kjøpte opp gårder i land hvor klimaendringene enda ikke hadde gjort jorda udyrkbar på grunn av tørke eller flom.
Om jorda ville bli drevet fortsatt eller gjort om til næringsareal som massedeponi fordi vi har mange ravinedaler rundt gården som kan fylles opp, eller boligtomter, fordi vi ligger nær sentrum, er ikke godt å si.
Poenget er at ved å ta bort konsesjonsloven og odelsloven, forsvinner familiens vern mot kapitalkreftene.
For en bonde som har slitt med dårlig råd et langt liv på grunn av stadig dårligere fortjeneste på produktene han selger og mindre overføringer over jordbruksoppgjørene fra staten, er det ikke å bebreide ham at han lar seg friste.
Norsk mat – ja takk