Forstår du dette?

VANSKELIG SPRÅK: En rekke kommuner i Drammensområdet arbeider for å forenkle språket i offentlige dokumenter. Eksempelet er hentet fra Lier kommunes detaljregulering for Sønderhellene og Sognaveien.

VANSKELIG SPRÅK: En rekke kommuner i Drammensområdet arbeider for å forenkle språket i offentlige dokumenter. Eksempelet er hentet fra Lier kommunes detaljregulering for Sønderhellene og Sognaveien.

Forstår du innholdet i disse vedtakene? Én av tre nordmenn har problemer med å forstå språket i offentlige dokumenter, brev og skjema. Flere kommuner i Drammensregionen har nå startet aktiv kursing av sine ansatte for å forenkle språket.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

DRAMMEN: Det bør være dårlig nytt for alle norske kommuner at én av tre nordmenn sliter med å forstå språket i offentlige dokumenter.Røyken kommune er en av flere norske kommuner som har startet arbeidet med å kurse egne ansatte i klart språk.

– Vi har holdt kurs for saksbehandlere og utarbeidet en egen språkprofil. Kursingen omfatter også medarbeidere som skriver politiske saker. For Røyken kommune er det et mål at offentlige dokumenter, vedtaksbrev og annen informasjon som går ut til innbyggerne er skrevet på et godt og enkelt språk, sier kommunikasjonssjef i Røyken kommune, Marianne Heimdal.

Lier kommune er i startgropen for å intensivere klarspråk-arbeidet, mens flere andre kommuner i Drammensregionen jobber kontinuerlig med å klargjøre språket som brukes i offentlige dokumenter.

– Målet er å redusere bruken av byråkratiske uttrykk, fagterminologi, fremmedord og lange, tunge setninger som forvirrer og irriterer mottakeren, sier Marianne Heimdal.

Forstår du innholdet i disse vedtakene?

«Rådmannen legger fram melding om nåværende og fremtidig ivaretakelse av trafikksikkerhet langs Eikseterveien fra Torskroken til Vestsideveien.»

«Vedtak kan i henhold til plan- og bygningslovens §12-12 påklages. Eventuell klage må sendes Lier kommune innen 3 uker. Krav om erstatning og innløsning i henhold til plan- og bygningslovens § 15–2 og § 15-3, må ev. settes fram innen 3 år.»

Begge eksemplene er hentet fra Lier kommunes detaljregulering for Sønderhellene og Sognaveien.

LES OGSÅ: Jublende glad for at Nedre Eiker blir med

– Et demokratisk problem

Heimdal har sammen med kommunikasjonssjefen i Lier kommune, Kristine G. Kjelsrud, akkurat levert en prosjektoppgave i masterprogrammet PR-ledelse og strategisk kommunikasjon, med fokus på hvordan klart språk i kommunen bidrar til en bedre relasjon til innbyggerne. De vektlegger at kommunen bør bruke et klarere og mer imøtekommende språk slik at innbyggerne får bedre innsikt i kommunens planer og saker som berører dem.

– Et klarere og mer imøtekommende språk kan bidra til at mottakeren bedre forstår hva kommunen formidler og hva kommunen forventer at mottakeren skal gjøre eller ikke gjøre. Det vil kunne bidra til at partene får et felles bilde av situasjonen og mer realistiske forventninger til hverandre, sier Heimdal og Kjelsrud i sin rapport.

Kjelsrud forteller at Lier kommune i første rekke vil ta tak i standard vedtaksbrev og kunngjøringer, men også politiske saker. Kommunen starter opp arbeidet i løpet av de nærmeste månedene.

Jan Tore Sanner bevilget 950.000 kroner i 2014 til et pilotprosjekt for å fremme klart språk i kommunene. Nå intensiveres altså arbeidet ytterligere i Drammensregionens kommuner.

– Det er et demokratisk problem dersom innbyggerne ikke forstår sine rettigheter og plikter, har kommunal- og moderniseringsministeren tidligere påpekt til regjeringen.no

LES OGSÅ: Øvre- og Nedre Eiker lensmannskontorer består

Kostnad – 300 millioner

Dårlig og/eller uklart språk er en svindyr tidstyv. Regjeringen opplyser at dårlig språk koster staten forsiktig anslått 300 millioner kroner i året. Halvparten av den tredjedelen som ikke forstår språket i offentlige dokumenter, kontakter det offentlige for å få hjelp. Sanner vektlegger betydningen av godt språk som en kostnadsbesparelse for kommunen.

– Godt språk betyr færre telefonhenvendelser og kan frigjøre ressurser i den kommunale forvaltningen.

Prisanslaget er gjort på statlig nivå. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser for hver enkelt kommunesektor, men det gir et bilde av hvor kostbart dårlig språk i det offentlige er.

LES OGSÅ: Får tegne nye kommunevåpen selv

Styrt av lover og regler

Kommunikasjonsansvarlig i Svelvik kommune forteller at de jobber med temaet daglig, og skal ha en grundig gjennomgang på et språkkurs allerede denne uken. Hun anerkjenner at det er et stort behov for en omfattende gjennomgang av offentlige dokumenter.

– Jeg ser absolutt at det er et behov. Kommunalt ansatte har mange lover og regler å forholde seg til. Da er det lett å formulere seg slik at man er sikker på at man følger disse lovene og reglene. Det resulterer ofte i tungt byråkratisk språk. Jeg skjønner godt at folk ikke alltid forstår hva som står, sier Ann-Mari Amundsen.

Foreslår strukturendring

Videre foreslår Amundsen, i tråd med Heimdal og Kjelsruds rapport, en strukturendring i dokumentene.

– En overskrift bør være nok til å forstå hva saken handler om. Det skal ikke være noen ord i innledningen mannen i gata ikke forstår. En løsning kan være å forklare saken med forståelige ord først, før deretter å liste opp alle lover og regler nederst i selve dokumentet.

Drammen kommune har avholdt flere saksbehandlingskurs for å dyktiggjøre sine medarbeidere i å skrive tydelig og klart. Sande har ikke startet, men har arbeidet oppført på sin agenda. Hurum har ingen aktiv kursing, men generelt økt fokus på området. Øvre Eiker har ambisjoner om å på sikt starte et klart språk-arbeid. Nedre Eiker sier at de ikke har rukket å ta tak i det.

Det er ujevn progresjon i klarspråkarbeidet hos kommunene Drammens Tidende har vært i kontakt med. Selv om ikke alle kommunene i Drammensregionen har planer om aktiv kursing, er fellesnevneren imidlertid at samtlige kommuner har økt fokus på arbeidet, og da spesielt på utarbeidingen av nye nettsider.

– Det å tenke teksten som samtale kan være et lite triks for å skrive mer forståelig. De fleste av oss bruker et mer ledig språk når vi snakker, avslutter Kristine G. Kjelsrud.

LES OGSÅ: Storkommunen overtar Nedre Eikers gjeld

Artikkeltags