Gå til sidens hovedinnhold

Norge og Lier har vært oppe til eksamen i pandemi, og vi har bestått med glans

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verden har endret seg dramatisk siden WHO rapporterte om nyoppståtte tilfeller av lungebetennelse med ukjent årsak nyttårsaften 2019. I løpet av veldig kort tid kom viruset veldig nært oss og påvirket hverdagen vår på en måte som få av oss på forhånd kunne forestille oss. Halvannet år etter har ca. 1000 personer i Lier vært smittet av koronavirus, men det har påvirket oss alle: «Noen har mistet litt, som hverdagen de satte pris på. Andre har mistet mye. Alle har vi mistet noe.»

At verdensomspennende store virusutbrudd treffer oss med jevne mellomrom er godt kjent. Til tross for at menneskeheten gang på gang har blitt hardt rammet, har denne trusselen for de fleste av oss virket fjern, sannsynligvis også for fjern for myndighetene våre. Likevel viste regjeringen og helsemyndighetene stor grad av handlekraft og god evne til gjennomføring allerede fra de første smitteverntiltakene kom 12. mars 2020. Vi har siden dette hatt en regjering og helsemyndigheter, både nasjonalt og lokalt, som har styrt skuta Norge klar av de aller fleste skjær på en forbilledlig måte. Noen av skjæra som dukket opp burde de riktignok klart å styre unna, og håndteringen av importsmitte er etter min mening et slikt skjær. Myndighetene hadde imidlertid ikke et fullgodt kart å styre etter, og mange av skjærene lå under vann i farvannet til skuta Norge. Det er derfor svært enkelt i etterkant å finne tiltak og beslutninger som burde vært gjort annerledes. Alt blir tindrende klart i etterpåklokskapens klare lys, og etterpåklokskap handler nettopp om den tendensen vi mennesker har til å, etter at noe har skjedd, være skråsikre på at vi kunne forutse det.

Det kan være en krevende øvelse å heve blikket for å se pandemien og håndteringen av den i et større perspektiv. Det er viktig å evaluere prestasjonene ut i fra egne forutsetninger, som Koronakommisjonen gjorde i april. De hadde flere kritiske bemerkninger, som man skal ha i et åpen og fritt demokrati, for bare slik kan vi lære. Dette står imidlertid ikke i veien for kommisjonens hovedbudskap som var at «myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.» Det er også liten tvil om at den norske samfunnsmodellen og ikke minst tilliten vi har til hverandre og myndighetene har vært en suksessoppskrift i møte med pandemien.

Vi må også evaluere ved å sammenligne med andre lands håndtering av pandemien. Det er mye som ikke kan måles i dødelighet, men som nasjon har vi stått opp mot pandemien med det resultat at Norge i 2020, som eneste av 31 land som ble undersøkt i Europa, hadde en underdødelighet, det vil si at færre døde enn foregående år (Ljungquist, Eurostat). Ljungquist uttalte selv: «Jeg visste at Norge hadde klart seg bra under pandemien, men dette er helt unikt». SSB har også bekreftet dette. Hvis vi skal heve blikket utover dødelighet tronet Norge også øverst på Bloombergs siste rangering av ulike lands håndtering av pandemien «Covid Resilence ranking» som tar for seg gjenåpning, status på pandemien og livskvalitet.

Det finnes helt klart fortsatt mørke skyer på himmelen, og vi er heller ikke i mål før hele verden er i mål. Selv om historiens dom vil komme, bør vi allerede nå løfte blikket og se oss tilbake. Vi har, forhåpentligvis snart, gjennomgått en av de største truslene mot samfunnet siden 2. verdenskrig. Samlet sett har regjerningen og helsemyndighetene, med svært god hjelp fra befolkningen, styrt skuta veldig trygt gjennom ukjent farvann. Æres den som æres bør.

Kommentarer til denne saken