Gå til sidens hovedinnhold

Nitrist lesing om Hundremetern

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Revisjonsrapporten fra Deloitte vedrørende driften av Hundremeterskogen er trist lesing. Her har det vært svikt i de fleste ledd, og lite vilje og evne til å rette opp feil og mangler når de har meldt seg. Det har vært et sted som det sikkert har vært vondt å jobbe på, og revisjonsselskapet viser også til at arbeidsmiljøet til tider har vært uforsvarlig. Det har ikke vært nok mennesker til å ivareta barna, og det pedagogiske har bestått av åpenbare feil og mangler. Internkontroll og kvalitetsarbeid har vært fraværende, det har manglet systematisk arbeid med å sikre og skaffe nødvendig kompetanse.

Skoleledelsen og kommuneledelsen har tidligere konkludert med at det er forhold i personalgruppen som har vært hovedproblemet. Rapporten avdekker at det er manglende rolleforståelse i hele linjen og kanskje særlig også hos ledelsen: her har man på alle nivåer unndratt seg og ikke forstått sitt ansvar i å sikre at grunnleggende juridiske rettigheter for de mest sårbare menneskene i kommunen ivaretas.

Arbeidskontrakter har vært mangelfulle eller fraværende, politiattest ikke hentet inn i ett tilfelle, enkeltvedtak om spesialundervisning er ikke fattet, avvikssystemer har vært inaktive og ikke tilgjengelige for ansatte, undervisning har ikke vært gjennomført i henhold til sakkyndig vurdering og innhold og barna har ikke fått den særtrening de har krav på. Avdelingen har driftet med høyt sykefravær i en årrekke (20 prosent også pre korona), men ledelsen har ikke undersøkt hvordan dette påvirker barna og deres tilbud.

Jeg er mamma. Jeg har vært sint, trist og har kjent på hjelpeløshet. Våre barn har betydd lite. Skolen har ikke vært en skole.

De forholdene som er avdekket viser en organisasjon som ikke har forstått, evnet og villet bygge en kunnskaps- og lærebedrift. Det er dårlig investering i kommunens barn, og veldig dårlig forebyggende arbeid. Mange av disse barna skal være i kommunens omsorg hele livet. De skal bo i kommunens boenheter. Det er i kommunens egen interesse at de får mest mulig støtte og hjelp i de første årene, og utvikler sine ferdigheter slik at de kan leve så selvstendig som mulig senere. Det er rart at skole- og kommuneledelse for øvrig ikke forstår dette samfunnsmandat.

I Lier kommune er man opptatt av verdier som åpenhet. Det har vi som foreldre i disse årene merket lite til. Revisjonsselskapet er overtydelige i sin kritikk på kommunens innretning: tillitsbasert ledelse kan ikke erstatte internkontroll og kvalitetsarbeid. I Lier kommune har det åpenbart ikke vært kultur for å undersøke om jobben er gjort. Og når det fremkommer at resultatet har vært mangelfullt har man pekt på andre- uten å rydde opp og være sitt ansvar bevisst.

Feilene og manglene i skoletilbudet har vært så grove at revisjonsselskapet mener det har gått på tilliten løs. Foreldrene har ikke lenger tillit til skole- og kommuneledelse. Det har de rett i.

Lier kommune har et åpenbart behov for profesjonalisering og modernisering. Vi er takknemlige for at kommunens politikere har valgt å revidere skoledriften. Nå gjenstår resten av arbeidet: og det er om å gjøre at alle følger med i timen. En nedleggelse av Hundremeteren løser ikke problemene. Men det er kanskje en ny start.

Kommentarer til denne saken