Slik vil de ta knekken på lakseparasitten i Lierelva

LIERELVA: Miljødirektoratet ga i april i år Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet tilskudd til gjennomføring av feltforsøk med klorforbindelser mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Lierelva.

Forsøkene utføres nå i september.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ansett som en stor trussel mot norsk laks og myndighetene har som mål å forhindre spredning av parasitten og om mulig å utrydde den fra de områdene hvor den allerede er etablert.

Lovende laboratorieforsøk

Laboratorieforsøk ved Veterinærinstituttet i Oslo og karforsøk ved Drammenselva ved Hokksund har vist at klor (som kloramin) fjerner Gyrodactylus salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager, uten å ha vesentlige negative effekter på fisken.

Ifølge NIVA gjør dette klor interessant som potensielt kjemikalium for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i norske laksevassdrag.

– Forsøkene i kar og i laboratoriet er spennende og lovende, men vi ønsker med dette forsøket å se om metoden også fungerer godt i elv, sier forsker Sigurd Hytterød ved Veterinærinstituttet.

Siden 1975 er Gyrodactylus salaris registrert i 50 vassdrag og 39 fiskeanlegg. Miljødirektoratet oppgir at Sandeelva, Drammenselva og Lierelva er infisert i Drammensregionen.

I bekjempelsen av parasitten fremstår Drammensregionen om utfordrende å behandle med dagens metoder, grunnet stor vannføring, stor artsdiversitet og stort brakkvannssystem. Klor kan være et viktig verktøy for Miljødirektoratet i denne sammenhengen, hvis det viser seg å virke godt i dette forsøket, heter det i en pressemelding fra NIVA.

Små mengder – ufarlig klornivå

I Lierelva vil forskerne benytte små mengder klor som virkestoff. Klor brytes raskt ned, blant annet av organisk stoff i elva og ultrafiolette stråler (sollys). For at kloret ikke skal brytes ned for raskt, tilsetter forskerne små mengder av salmiakksalt. Da dannes det kloramin, som er litt mer stabilt.

– Kloren vi bruker er samme stoff som folk flest har i skapet hjemme, om enn noe mer konsentrert - såkalt hypokloritt, også kjent som Klorin, sier Anders Gjørwad Hagen, forskningsleder i NIVA og leder for prosjektet.

– Salmiakksaltet (ammoniumklorid) er det samme som man finner i salmiakksalt lakrisgodteri. Vi tilsetter 50 mikrogram klor per liter, og av dette vil 5-10 mikrogram per liter være virksomt i elva.

Dette tilsvarer klornivået i drikkevannet flere steder i Norge.

Klorbehandling skal ikke, ifølge faglitteraturen, påvirke plantevekster nevneverdig og nøytraliseres også nokså raskt i jord. Det vil heller ikke bli restriksjoner mot å bade i vannet - med unntak av rett ved DOFA-anlegget øverst i Glitra – om det skulle friste i frisk septembertemperatur.

Øverst i Glitra

Forsøket blir nemlig gjennomført ved å dosere klor i ett punkt nær DOFA-anlegget øverst i Glitra.

– For å undersøke hvor god effekten er mot parasitten, vil vi ha fisk i fiskekar ved elvebredden noen steder nedover Glitra. Ved de samme stasjonene vil vi også ha fisk som skal undersøkes for å se om fisken opplever noen negative effekter av klor, sier Gjørwad Hagen, som påpeker at det er viktig at fisken får være i fred fra publikum under forsøket.

– Vi viser mer enn gjerne frem fisken til publikum hvis noen vil lære mer om forsøket, og man kan da ta kontakt med meg eller andre forskere som er på jobb i elva.

Forskerne forventer at effekten varer maksimalt et par timer, noe som betyr at effekten av klorbehandlingen trolig dør ut før elva når samløpet med Lierelva.

– Klorbehandling har så langt gitt lovende resultater, og resultatet av dette forsøket blir viktig for den videre kampen mot parasitten. Om dette forsøket lykkes kan klor bli et nytt verktøy i forvaltningens verktøykasse for bekjempelse av G. salaris, avslutter Anders Gjørwad Hagen.

Grunneierne i Glitra skal, ifølge NINA, ha fått informasjon om forsøksprosjektet i et eget brev.