Panama Papers førte til at flere meldte fra om utenlandsformuer

SKATTEAMNESTI: Avdelingsdirektør for Skattekrim i Skatt sør, Jens Erik Holmås.

SKATTEAMNESTI: Avdelingsdirektør for Skattekrim i Skatt sør, Jens Erik Holmås. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Skatt sør fikk i fjor inn 26 saker om skjulte formuer på til sammen 115 millioner kroner i Buskerud. Mye takket være Panama Papers.

DEL

(Drammens Tidende) BUSKERUD: Det var i april i fjor at Aftenposten og en rekke andre medier over hele verden kom med de første avsløringene etter tidenes største dokumentlekkasje; Panama Papers. 376 journalister hadde i over ett år gransket 11,5 millioner dokumenter som avdekket skatteparadisenes sentrale rolle i den globale finansindustrien. Dokumentene var lekket fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca.

En konsekvens av lekkasjen var at flere personer kontaktet skatteetaten for å forklare seg om formue skjult i utlandet, og ba om å komme inn på skatteamnestiordningen.

– Panama Papers spilte en helt klar rolle, da kom det en økning av henvendelser. Det var noen som skjønte at de måtte melde fra, sier Jens Erik Holmås, avdelingssjef skattekrim i Skatt sør.

LES OGSÅ: Skjulte formuer for over en halv milliard

115 millioner

I Buskerud ble det innrapportert 26 saker i fjor, det er åtte flere enn i 2015. Samlet formue som ble deklarert og tatt hjem til Norge var på 115 millioner kroner (138 millioner i 2015). Det betyr at det kommer flere saker, men med noe mindre beløp. I 2014 kontaktet 46 skattytere bosatt i Buskerud Skatt sør og meldte inn 569 millioner kroner i lignet formue som hadde vært skjult i utlandet av.

– De største formuene er nok hentet hjem nå, og i 2014 var det et par store enkeltsaker i Buskerud, sier Holmås.

Oppmerksomheten om skjulte formuer i utlandet og muligheten for skatteamnesti tok for alvor av i 2007 da Dagens Næringsliv avslørte at daværende ordfører i Oslo, Per Ditlev–Simonsen, på 1990–tallet hadde hatt en skjult bankkonto i Sveits, kjent som «tantene i Sveits».

LES OGSÅ: Utleiefirma konkurs – skylder det offentlige 1,8 millioner

Økt bunnfradrag

Noen av sakene som ble meldt til Skatt sør i 2016 ble henlagt fordi bunnfradraget for formuesskatt har økt. I 2015 var bunnfradraget 1,2 millioner kroner, i 2016 1,4 millioner.

– Hvis vi vet om formuer i utlandet på forhånd, så er det ikke like enkelt å hente hjem formue. Og de som melder fra må dokumentere hvor pengene kommer fra – vi er oppmerksomme på mulighetene for hvitvasking, sier Holmås.

Det er heller ikke slik at alle formuer stammer fra utlandet, det finnes også noen få, større norske formuer som ikke har vært oppgitt til skattemyndighetene, gjerne i form av arv. Holmås gjorde en undersøkelse for noen år siden som viste at 75 prosent av dem som meldte fra om skjulte formuer var over 65 år. Motivasjonen er gjerne å rydde opp før et arveoppgjør.

LES OGSÅ: Må betale tilbake 62 millioner

Skatteavtaler

– I tillegg til de store avsløringene i media, så øker antall skatteavtaler mellom landene, og det blir flere avtaler om automatisk rapportering av formuer og eiendommer. Dessuten synes det som om holdningene til svart arbeid og skjulte formuer endrer seg, sier Holmås.

Omkring 1.900 personer har siden 2007 meldt fra til Skatteetaten om skjulte inntekter og formuer på landsbasis. Omkring 1.700 saker er til nå ferdigbehandlet. Dette har resultert i en økning av skattbare inntekter med om lag 2,4 milliarder kroner, og formuer med om lag 65 milliarder kroner i Norge. I tillegg blir det fremtidig beskatning av de hjemførte midlene.

Skatteamnesti

Man slipper straff så lenge man kommer på eget initiativ og oppgir all relevant informasjon.

Det innebærer at man slipper å betale tilleggsskatt på inntil 60 prosent eller å bli politianmeldt.

Skatten man skulle betalt, samt renter, må betales.

Artikkeltags