Gå til sidens hovedinnhold

I snart to måneder har Tidens Krav fulgt flere snapchatkontoer som selger narkotika i Kristiansund og på Nordmøre.

Barn og unge er mer ukritiske til hva de putter i seg når dopet kommer fra jevnaldrende, og flere ulike typer narkotika er lett tilgjengelig.

Av og til selges det tabletter som minner om godteri, i lyse farger og med kjente logoer. Selv om tablettene ser like ut, kan de inneholde en svært varierende styrkegrad. Det kan føre til forgiftning og overdose.

«Møtes ved viola, atme sykehuse»

Artikkelen er over 1 år gammel
(Tidens Krav)

En beskjed dukker opp på Snapchat via en av kontoene vi har fulgt over lengre tid. De har nylig lagt ut flere bilder med pris på hasj, Viagra og reseptbelagte tabletter. Nå har de bestemt stedet handelen skal foregå. «Møtes ved viola, atme sykehuse». På åpen gate i sentrum av Kristiansund ved en nedlagt blomsterbutikk, ikke langt unna politistasjonen.

Å selge og kjøpe narkotika over sosiale medier er et marked som gir selgere muligheten til å nå ut til mange på en gang, så å si anonymt. Dermed er det også enkelt å nå ut til barn og unge.

– Det er ikke uten grunn at tablettene i mange sammenhenger har en form og farge som er tilpasset en bestemt brukergruppe. I enkelte tilfeller appellerer de til barn og unge, sier Eirik-André Sæther i politiet i Kristiansund.

Lettere tilgjengelig – sterkere stoff

I september fikk Tidens Krav inn et anonymt tips om en snapchat-konto vi burde rette oppmerksomheten mot. Tipseren sa at her selger og kjøper ungdommer narkotika.

Vi tar kontakt med politiet i Kristiansund. Avsnittsleder for etterretning og forebyggende Eirik-André Sæther kan bekrefte at de har kjennskap til flere kontoer på sosiale medier som driver slik denne kontoen tilsynelatende gjør, men kan ikke si noe om de følger nettopp den vi har fått kjennskap til.

– Vi følger med kjente profiler i området. De blir tatt med jevne mellomrom, men det som skjer er at samtidig som én bruker blir stengt så ordner de seg bare en ny, sier han.

Her på Nordmøre har politiet rundt 300 narkotikasaker hvert år. Antallet avhenger av politiets egen aktivitet og prioritering.

– Det har vært et spesielt år med covid-19. Vi fikk en hasjtørke og høye priser på cannabis. Det førte igjen til at andre stoffer som GHB og MDMA ble mer avdekket. Vi har merket oss at det har blitt en økning i beslag av MDMA og ecstasy de siste årene, også lokalt.

Yngre og mindre kritiske

At det omsettes narkotika gjennom sosiale medier og internett er ikke noe nytt fenomen. Gjennom Det mørke nettet kan man bestille narkotika i posten og få det hjem på døra. Slik har det vært i mange år.

Politiet ser derimot at en ny trend nå er i anmarsj. Alkohol er fremdeles det mest brukte rusmidlet blant unge, men de som prøver narkotika for første gang har blitt yngre de siste årene. Det er slik at de fleste starter med alkohol som rusmiddel før et fåtall av dem går videre til å prøve for eksempel hasj.

Nå ser politiet at steget for å eksperimentere med andre typer narkotiske stoffer har blitt kortere. Noe av grunnen til det er at det er lett tilgjengelig. Noen ganger lettere tilgjengelig enn alkohol.

– Vi ser at noen av dem som har begynt å prøve er helt nede i 14-års alderen. Det er veldig ungt. Det har med tilgjengeligheten å gjøre, og det kan ha sammenheng med at det er andre ungdommer som selger narkotika og man derfor blir mer ukritisk når det kommer fra venner i egen alder. Det oppleves mer ufarlig. Det er ofte forbundet med et sosialt press. Det krever mot å være den som står opp og sier nei, forteller Sæther.

Sæther poengterer at det ikke er ofte at 14-åringer er innblandet i narkotikasaker, men at de nå ser flere tilfeller enn før.

I tillegg ser politiet at tabletter, blant annet MDMA, lages i forskjellige farger og med logoer som minner om godteri. Bilder av hodeskalleformede tabletter har florert i mediene den siste tiden. Formen minner mye om lakrisskallene man finner i smågodthylla på butikken, eller smilefjeset på fluortablettene barn tar om kvelden før de legger seg.

– Tablettene lages på den måten for å se mindre farlige ut. Men selv om tablettene ser like ut, kan noen av dem være vesentlig sterkere enn de andre. Du vet ikke hva som er i dem, rett og slett. Du har ikke kjennskap til verken innholdet eller styrkegraden. Syntetiske stoffer kan i noen tilfeller føre til forgiftning og overdose, og de som tar dem kan i sin rus og oppstemthet gjøre ting der og da som de angrer på dagen derpå. I ettertid kan man få fysiske og psykiske senskader, da narkotika påvirker og bryter ned kroppen din. Resultatet kan bli psykologiske senvirkninger som angst og depresjon, sier Sæther.

Les også

Sønnens (14) narkotikabruk gikk under radaren til foreldrene: – Han oppførte seg helt som normalt

På innsiden

Hvor enkelt er det egentlig for unge å skaffe seg narkotika via Snapchat i Kristiansund og på Nordmøre? Og hvordan opererer selgerne på Snapchat? For å finne ut det måtte vi se og observere dette med egne øyne.

Etter samtaler med politiet lager vi en falsk snapchatkonto, en skyggeprofil. Det tar overraskende kort tid, alt som trengs er en falsk e-postadresse og et fiktivt navn. Så lett var det å utgi seg for å være en annen. Det tok under fem minutter.

Brukeren vi fikk tips om godtar venneforespørselen etter noen minutter. Så blir det stille i flere dager. Det er ingen aktivitet, og de tar ikke direkte kontakt med vår skyggeprofil. Så legges den første snappen ut via Mystory. Det er en funksjon som gjør at alle som har brukeren på vennelista si kan se bildet i 24 timer.

Bildet er av to forskjellige typer hasj, med navn og pris per gram. Som en meny på en restaurant. «Cash Only! Tar ikke Vipps», står det på bildet.

Vi tar kontakt med Sparebank 1 Nordvest i Kristiansund for å høre om de kan si noe om økt kontantuttak blant unge kunder i området. Tilbakemelding vi får er at de ikke ser en trend i forbindelse med kontaktbruk og ungdom lokalt.

Så kommer det flere bilder på Snapchat. Blant annet med en tekst som viser til enda en bruker. Brukeren legger ut bilder hvor det står «Ganja Mafia Shop». Et googlesøk på navnet leder oss til en klesbutikk med lokasjon i Polen. Her selges det gensere, bukser og capser. «Ganja Mafia – Heavy smokers brand», er slagordet.

På kort tid har skyggeprofilen fått godkjent venneforespørsel fra flere brukere, som legger ut bilder flere ganger i uken. En av dem har et brukernavn som tilsier at den henvender seg direkte til Kristiansund by. De neste dagene dukker det opp forskjellig dop. Gule tabletter stemplet med logoen til Porsche. En type Viagra, hasj, cannabis, amfetamin og reseptbelagte tabletter.

«Makka», «bønne» og «molly» er ord som ofte går igjen.

Lokker til seg brukere

– «Makka», «bønne» og «molly» er slang for amfetamin, hasj og MDMA, forklarer Alf Christian Aarseth Grøtteland. Han er avsnittsleder for Spesiell etterforsking og Særskilt metode (SESM), FEFE Ålesund.

På et møterom på politistasjonen i Ålesund møter vi Aarseth Grøtteland og Bjørn Egil Gamlem. Gamlem er avsnittsleder for Forebygging og etterretning i Ålesund.

Aarseth Grøtteland får se bildene fra snapchatbrukerne vi har funnet. Han blar seg gjennom mappen med det som etterhvert har blitt en stor bunke med skjermbilder fra brukerne.

– Se her ja, porchelogo! Den var en noe ny variant for oss. Dette er nok MDMA. Det går mye i dødningskaller, logoen til Supermann og liknende. Har man en tablettpresse kan man så å si trykke hva som helst, gjerne fargerikt med logoer som lokker til seg brukere, sier Aarseth Grøtteland.

Politiet har beslaglagt flere varianter av MDMA. Produsentene lager disse med forskjellige logoer blant annet for å appellere til yngre brukere. Her er det dødningskaller, logoen til Redbull, logoen til Tesla og det som minner om en sherrif-stjerne.

Gamlem forteller at omsetningen av narkotika er som en pyramide, en bedrift, der de som selger via sosiale medier ofte er «løpegutter» og er dem som tar den største risikoen.

Han sier det er langt fra svart-hvitt når man skal prøve å forstå hvorfor barn og unge tyr til narkotikabruk i så ung alder. Han sier unge i dag blir påvirket fra mange hold, alt fra sosiale medier som TikTok og Instagram, til tekstene i russesanger og en generell mer liberal holdning til hasj og annen narkotika i verden. Han legger også vekt på at tilfeldigheter kan spille en like stor rolle som alt annet.

– Det er ikke slik at det er ungdommer som faller utenfor i skole eller som kommer fra en mindre ressurssterk familie som begynner å eksperimentere med narkotika, sier Gamlem.

– Inntrykket mitt er at da unge før tydde til alkohol for å oppnå en rus er det nå et større fokus på hvilken type rus man får. Rusen man får av alkohol kan ha lengre varighet og har kjente symptom på bruk som lukt, ustø gange, sløvhet og ofte en hangover dagen derpå. Men ved bruk av eksempelvis kokain så er rusen kortere, man får et økt energinivå og man kjenner det ikke på samme måte dagen etterpå. Det er også vanskeligere å oppdage den type rus for dem rundt da man ofte ikke er bevisst på disse symptomene, i sammenlikning med alkohol, forklarer Gamlem.

Grøtteland legger til at ungdom gjerne forbinder noe positivt med ruseffekt, men at mange av dem ikke ser de langvarige negative konsekvensene.

Politiet er klar på at de som selger narkotika utnytter det at barn og unge er lite kritiske og uvitende til hva de faktisk putter i kroppen sin.

– Det er ingen omtanke fra deres side. Det handler om profitt. Det er iskaldt, sier Aarseth Grøtteland.

De digitale sporene

Ved avdelingen for digitalt politiarbeid i Ålesund jobber leder Tom Erik Erlandsen med å finne digitale spor i politietterforskingen. Han forklarer at det er vanskelig å stoppe brukere på sosiale medier. En side av det er at om de klarer å stoppe én konto, tar det svært kort tid før det dukker opp en ny. Gjerne flere.

I tillegg er Snapchat ofte svært tilbakeholden med å gi ut informasjon om sine brukere på grunn av personvernet. Men spør politiet etter informasjon er de pålagt å gi den ut. Problemet er derimot at det kan ta lang tid å få det levert – ofte rundt 6–7 måneder.

Snapchat er et amerikansk selskap, og politiet må gå gjennom internasjonale prosesser for få informasjonen. Det er noe av grunnen til at det tar så lang tid.

– Vi får inn beslaglagte telefoner for å undersøkte om det er noen spor vi kan hente ut. Problemet med Snapchat er at dataen som kommer inn i «skyen» deres kun lagres i et visst antall dager, og det er ikke spesielt lenge, forteller han.

Kort tid etter at denne beskjeden kom gikk vi bort til den nedlagte blomsterbutkken Viola i Marstrandsgate i Kristiansund. Da var det ingen aktivitet å se.

Likevel er det ikke helt håpløst. Etterforskerne kan hente ut metadata (data om data), og ut ifra dette spore om det har vært noen aktivitet på Snapchat. De kan altså se om det har blitt sendt og mottatt meldinger og bilder, men lite informasjon ut over det.

– Vi får enorme mengder data om brukerne, selv om vi ikke finner noe helt konkret eller spesifikt vi kan gå ut ifra, sier han.

– Det er komplekse saker å etterforske, rett og slett. Men til tross for begrensningene får vi folk dømt, ofte på indisierekker i kombinasjon med bevis. Summen av disse gir en sannsynlighetsovervekt for at personen har gjort det han eller hun er mistenkt for, forklarer Gamlem.

Om barn eller ungdommer under 18 år blir mistenkt for narkotikabruk og blir meldt til politiet, fører dette til en proaktiv bekymringsavtale hos politiet. I de tilfeller der det er opprettet straffesak på bruk og besittelse vil det bli gjennomført en reaktiv bekymringssamtale.

– En påtalemessig avgjørelse av straffesaken kan eksempelvis bli avgjort med betinget påtaleunnlatelse med vilkår om ruskontrakt. Politiet har også opplysningsplikt til barnevernet, sier Sæther.

Han legger til at barn og unge som kommer inn til politiet i denne sammenhengen også får tett oppfølging videre i prosessen. På Nordmøre har politiet nå en tett kontakt med Kristiansund kommunes SLT-koordinator Siv Aksnes. SLT står for Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak og er spesielt rettet mot barn og unge. I tillegg samarbeider de tverrfaglig med både kommunen, Konfliktrådet og Barnevernet.

– Vi skal heller ikke se mørkt på situasjonen. Hovedinntrykket er at de aller fleste ungdommer oppfører seg eksemplarisk. De som prøver er i fåtall, og det er ofte et engangstilfelle. for dem som kommer bort i dette handler det først og fremst om eksperimentering, sier Sæther.

Tett på

Narkotikahandel på internett og sosiale medier er ikke en enkel sak for politiet å få bukt med. Det vil være der i en eller annen form, og politiet trekker fram hvor viktig det er at foreldre og foresatte er klar over hva barna gjør på internett.

– Det er viktig at foreldrene starter tidlig, vis interesse for hva ungdommen driver med og ta diskusjonene som er vanskelige. Les deg opp på bruk av sosiale medier og narkotika, slik at man har mulighet til å snakke fornuftig med ungdommene og for å kunne avdekke bruk, sier Sæther.

Et tips fra politiet er å behandle sosiale medier som det er en normal fysisk plattform for ungdom, som fotballbanen, skatebanen eller andre steder. Still de samme spørsmålene rundt internett som du ellers ville gjort.

Aarseth Grøtteland minner om at politiet er en del av hjelpeapparatet, og at de ønsker å bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst.

– De fleste foreldre vet jo hvor 14-åringen befinner seg i løpet av en dag. Skole, fritidsaktiviteter og så videre. Men de vet ikke alltid hvem de omgås med, hvem de treffer på og hvem de snakker med på de ulike plattformene på internett. Vi oppfordrer foreldre til å være nysgjerrig på digitale plattformer, sier Aarseth Grøtteland.

Tidens Krav kommer med flere saker om temaet barn, unge og narkotika. Om du har en historie eller innspill angående temaet, vil Tidens Krav gjerne høre fra deg. Ta kontakt med journalist Lisa Botterli Flostrand på e-post: lisa.botterli.flostrand@tk.no.

Kommentarer til denne saken