(Nettavisen) Dagligvarekjedene skal kutte bruken av plastposer med 50 prosent i perioden 2016 til 2025. Etter sju år er billigkjedene langt unna målet.

– Det er dumt at bruken går så sakte ned. Det er viktig å kutte bruken av plastposer, sier Johanne Jensen (25) og Fredrik Bø (25)

Kiwi har kuttet 24 prosent og Coop 12 prosent. Nettavisen har også bedt om status fra Rema 1000. De manglet tall for hele perioden, men oppgir at de har redusert salget av plastbæreposer med 18 prosent fra 2017 til 2021.

Det betyr at alle kjedene må kutte mer på de to årene fram til 1. januar 2025 enn de har klart å kutte på de første sju årene til sammen.

Johanne og Fredrik prøver å være flinke og bruke ryggsekk og nett, men det blir noen poser av og til også.

– Hadde posene kostet opp mot ti kroner per stykk hadde nok mange brukt færre poser, sier Jensen.

Vil straffe

– Det er skuffende. Man bør vurdere kraftige bøter til butikker som ikke når målene, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Bransjen er langt unna målet om 50 prosent kutt innen 2025. Det betyr at vi trenger flere tiltak, som for eksempel en plastavgift, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

– Som på de fleste andre områder innenfor klima- og miljø, går det altfor sakte. Det haster å kutte utslipp, spare energi og begrense forurensning, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

Frister med rabatt

For å få flere kunder til å droppe plastposer har Coop innført rabatt for kunder som bruker kjedens flergangs handlenett i stedet for plastpose. Hver gang du skanner nettet hos en av Coop-butikkene får du en krone i rabatt. I og med at plastposene koster tre kroner, kan du gjøre en besparelse på fire kroner om du dropper plastposen og velger handlenettet i stedet.

– Dette er bra for miljøet og det er bra for kundene som får én krone i bonus for hver gang de bruker handlenettet, sier Knut Lutnæs, senior kommunikasjonsrådgiver og myndighetskontakt i Coop.

Ifølge Lutnæs fikk kundene som droppet plastpose og brukte nett mer enn åtte millioner kroner i fjor. Men kjeden er likevel langt unna målet om 50 prosent kutt. Så langt er reduksjonen altså på beskjedne 12 prosent. En forklaring er at bruken av plastposer gikk kraftig opp under pandemien, men det siste året har pila pekt rett vei.

– Vi ser en veldig positiv utvikling det siste år, etter unntaksårene under pandemien. Vi vil forsterke de tiltakene vi har, og sette i verk ytterligere tiltak for å nå målene hvis det blir nødvendig, sier Lutnæs.

Premie på 1000 kroner

Også Kiwi har en stor jobb å gjøre, selv om de har kuttet en større andel enn Coop.

– Vi er optimistiske, men realistiske. Vi kommer helt sikkert til å måtte vurdere andre tiltak fremover, sier kommunikasjonsrådgiver Nora Mile Helgesen.

Kiwi startet opp et lotteri der kunder som takker nei til plastpose kan vinne 1000 kroner i Trumf-bonus. Dette gjelder riktignok kun Kiwi pluss-kunder.

– Vi har god erfaring med å premiere grønne valg fra tidligere, blant annet fra Sunnhetslotteriet. Gjennom Kiwi pluss med snart to millioner medlemmer, har vi også en unik mulighet til å kommunisere med kundene, sier Helgesen.

Kiwi har ikke sans for forslagene om bøter eller høyere avgifter.

I Kiwi har vi mer tro på gulrot enn pisk, sier Helgesen.

Rema 1000 sier de vil sette inn tiltak om de ser det blir vanskelig å nå målene.

– Vi jobber hele tiden med å redusere plastforbruket og har også innført poser av resirkulert plast, sier kommunikasjonssjef i Rema 1000, Hege Rognlien.

Vil ha kraftigere tiltak

Miljøorganisasjonene krever vil ha sterkere lut, for anslagene viser at vi i Norge brukte over 700 millioner plastposer i fjor. Det betyr at hver innbygger, både voksne og barn, i snitt brukte 135 plastposer i løpet av året.

Slik har utviklingen vært de siste årene, målt i antall plastposer per person:

2016: 169

2017: 163

2018: 146

2019: 139

2020: 145

2021: 151

2022: 135

2023:?

2024:?

2025: 92

Tallene viser antallet plastposer per person per år. Dagligvare står for om lag 80 prosent av plastposebruken i Norge. Kilder: Handelens miljøfond og Statistisk sentralbyrå.

Reagerer på ny lov om utgått mat: – Vil ødelegge helt

Siden 2016 har man altså bare klart å kutte litt over 30 poser per person. Det betyr at man må kutte mer enn 40 poser per person de to neste årene.

Naturvernforbundet tviler på om kjedenes tiltak er nok for at man skal klare å kutte nok.

– Insentiver til handlenett og gjenbruk av poser er bra, og belønning til oss som tar med egen pose eller sekk ville jo vært fint, men det trengs nok også hardere virkemidler, som høyere avgifter og reell straff til butikker som kle oppnår sin del av reduksjonsmålet, sier Gulowsen.

Han mener man bør vurdere høyere avgifter på plastposer. I Sverige er det en avgift på tre kroner per pose. Det har ført til at posene i Sverige nå koster mellom fem og sju kroner.

– Man bør absolutt vurdere å innføre en solid avgift slik man har gjort i Sverige, sier Gulowsen.