Lierposten publiserte 27, januar 2022 et tankevekkende og interessant leserinnlegg av bonde Øystein Narjord. Lierbonden Narjord peker på mange viktige utfordringer som bøndene møter knyttet til finansiering og møte med offentlig byråkrati.

Flere av de problemstillingene Narjord reiser, må eventuelt løses via lover og reguleringer på sentralt statlig nivå. Men også lokalt kan vi som politikere gjøre mye med de problemene Narjord påpeker mht dårlig saksbehandling, fåkunne og slendrian.

Norsk offentlig forvaltning har i dag et godt verktøy til å bli effektive og kundeorienterte i forvaltningsloven. I forvaltningsloven finner vi bestemmelser om svarfrister, utredningsplikt, forhåndsvarsel, krav til begrunnelsen av vedtak. Problemet er at mange byråkrater tillater seg å ikke følge forvaltningsloven.

Saken til Frode Kjekstad er et godt eksempel på at landbruksmyndighetene i Lier kommune ignorerer sentrale forvaltningsregler. Her synes det som at Lier kommunes landbrukskontor velger å droppe utredningsplikten. Dette ved at de bruker takst-dokumenter som er ca. tre år gamle og helt generelle. Landbrukskontoret hadde heller ikke faktisk vært på befaring for å underbygge sin takst.

Lokalpolitikere må være ombudsmenn - vaktbikkjer - for innbyggerne. Lier Frp sin representant i Landbruksutvalget gjør en jobb som ombudsmann, i både saken til Frode Kjekstad og andre saker. Det er videre alvorlig at muntlig saksbehandling ser ut til å erstatte skriftlig saksbehandling. I planutvalget i Lier kommune som ledes av en Frp-politiker, påvirkes det for å bruke ja-stemplet. I de sakene hvor lovverket gir muligheter må vi som lokalpolitikere bruke disse, selv om administrasjonen har innstilt på et annet vedtak. Hyppige befaringer gjør det enklere å se saken fra søker og enkeltmenneskets side. Lokalpolitikerne må få administrasjonen til å bruke det handlingsrommet som lovverket faktisk gir.

Noen som åpenbart ikke er interessert i å løfte problemene Narjord tar opp, er Lier Senterparti. Senterpartiet ønsket i landbruksutvalget de løsningene administrasjonene hadde foreslått - løsninger som ville påført selgeren Frode Kjekstad et personlig tap på anslagsvis 2,5 millioner norske kroner.

Senterpartiet het tidligere Bondepartiet. Men dersom Senterpartiet i februar 2022 skulle valgt et nytt navn, så ville «Partiet for offentlig ansatte landbruksbyråkrater og ødeleggende inngrep i privat eiendomsrett» vært en mulighet.