Stena Recycling til Lyngås?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevI denne saken har form blitt viktigere enn innhold.

På et seminar for politikere og byråkrater i plan- og bygningsloven, i regi av Fylkesmannen, i forrige uke, lærte vi at politikerne ikke er valgt på grunn av at de er så flinke i plan- og bygningsloven.

Politikerne er valgt for å representere folkemeningen, å tjene velgerne, ikke for å være flinkest i klassen til å formulere vedtak for rådmann/fylkesmann.

Byråkratene skal veilede politikerne så vedtakene blir i tråd med forskrifter, lover og regler.

En viss kunnskap forventes imidlertid av politikerne: Vedtakene skal være saklige og begrunnet. Lærekurven er bratt for nye representanter, det kan jeg skrive under på, og det er nødvendig og bra at de nye kan lære av de mer erfarne. Takk til deg for det, Helene Justad.

Så til saken, slik jeg ser den:

I saken om Stena Recycling hadde Fylkesmannen allerede fått en høringsuttalelse fra Lier kommune.

Saken var oppe til behandling i miljøutvalget ved juletider, og de innstilte positivt, så sant tiltaket var innenfor reguleringsplanen og det ble tatt trafikkhensyn.

Så gav Fylkesmannen Lier kommune en sjanse til for å komme med en presisering av hva de hadde ment i planbestemmelsene.

Den siste linja i bestemmelsen var «…eller annen gjenvinningsvirksomhet», hvilket gir åpning for alt, det vil si: Stena Recycling kan drive med akkurat hva de ønsker på den tomta, uten å søke om en eneste dispensasjon, og Lier kommune mister i praksis kontrollen over hva slags gjenvinningsvirksomhet som drives der.

Selv om rådmannen i Lier gikk inn for å sende planene til Stena Recycling videre til Fylkesmannen, og mente at tiltaket var innenfor planbestemmelsene, ga de også planutvalget en mulighet for å ta opp planen til ny vurdering.

En mulighet ble gitt til å vedta et bygge- og deleforbud. Det vil si at Lier kommune kunne presisere mer detaljert hva slags virksomhet de ønsker på Lyngåsbanen i en revidert reguleringsplan.

Som medlem i planutvalget benyttet jeg meg av den bestemmelsen, og anket så mindretallsvedtaket inn for kommunestyret, slik at saken kunne bli løftet og belyst bredere.

I mellomtiden kom en reportasje fra Romerikes Blad om Stena Recycling sitt anlegg i Akershus, hvor det hadde skjedd akkurat det vi (Sp og Ap) advarte mot: «Trues med stenging – må stanse giftutslipp».

Når saken da kom opp til behandling i kommunestyret, hørte alle som var tilstede, eller så på nett-tv, at diskusjonen kom til å dreie seg mer om detaljer rundt hva Fylkesmannen spurte om, enn om Liers befolkning, representert ved politikerne i kommunestyret, vil ha dette anlegget til Lyngås, midt i hjertet av Grønne Lier, eller ikke.

Noen av oss forsto at dette møtet ville kunne bringe planene et godt skritt videre på veien mot realisering.

At kommunestyret faktisk sa ja til at planene er innenfor reguleringsplanen slik den står, medfører at saken blir vurdert etter forurensingsloven og senere etter plan- og bygningsloven med den tid og de kostnader det medfører.

Om Liers politikere hadde vedtatt bygge-og deleforbud, og dermed sagt et foreløpig NEI til etableringen, kunne tid og penger til videre utredning og planlegging av det omsøkte tiltaket vært spart, for både fylke, kommune og tiltakshaver. Formalia eller politikk?

Planen kunne i stedet blitt revidert, og nye planbestemmelser og retningslinjer utarbeidet. 

Da kunne innspillene fra lokalbefolkningen og de nye urovekkende opplysningene om Stena Recyclings virksomhet i Akershus vært tatt med i betraktning.

Artikkeltags