Å kalle Vikertunnelen for en miljøtunnel er grønnvasking

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Riksvei 23Vikeralternativet, ett av tre alternative forslag til fullføring av riksvei 23, vil lede trafikken i en stor omvei opp i Lierdalen før den så kobles på E18 midt i Lierbakkene.

Hvilken av de tre løsningene vi velger får store konsekvenser for innbyggerne i Lier og Drammen. For alle praktiske formål kan det være trafikken i en fremtidig «ring 4» rundt Oslo, som nå skal ledes inn gjennom Lier via Brakerøya og Drammen.

Vi håper det er mulig å tenke stort og se på løsninger som leder gjennomgangstrafikken utenom både Lier og Drammen. Samtidig vil vi vise at Vikeralternativet ikke løser noen problemer, verken lokalt eller regionalt.

Vil ikke virke etter hensikten

For mange ser Vikeralternativet tilforlatelig ut. Det meste av veien ligger i tunnel, og den går bare noen meter i dagen over jordene på Viker. Men, i det store bildet vil ikke dette alternativet virke etter hensikten.

Det vil ikke løse Drammens trafikale utfordringer med gjennomgangstrafikk og er helt feil løsning for lokal trafikk mellom Hurumlandet og Drammen.

Av de tre alternativene som nå skal utredes, er Vikeralternativet dyrest for samfunnet og verst for miljøet. Vikeralternativet vil også legge store arealer med god matjord under asfalt. I første omgang rundt Viker, men i neste omgang ved at E18 må utvides inn mot Drammen.

Vi oppfatter det som en logisk brist at Vikeralternativet skal være et godt alternativ dersom hensikten er, som det står i planen, «å avlaste Oslo for gjennomgangstrafikk og fungere som forbindelse mellom Drammen og tettsteder på Hurumlandet».

Vi kan ikke forstå at lokalpolitikere fra flere partier, allerede før utredningen er startet, utroper dette som det «foretrukne alternativ». Vikeralternativet blir 2–3 ganger dyrere enn det som er satt av i budsjettet.

Verst for miljøet

Å kalle tunnelen for «miljøtunnel» er grønnvasking av det alternativet som er verst for miljøet.

Vi som bor på Reistad har respekt for at folk andre steder i Lier ikke vil ha veien i sitt nabolag. Men, vi tror at i jakten på løsninger på lokale problemer har man valgt et alternativ som ikke vil virke etter hensikten.

Når planprogrammet foreligger må politikerne bestemme seg for ett av de tre alternativene i henhold til bestillingen. Vi tror de harde fakta vil vise at Vikeralternativet er det dårligste, akkurat som sist dette ble utredet.

Vikeralternativet gir dårligere fremkommelighet, lavere brukernytte, høyere miljøbelastning og er budsjettmessig urealistisk. Kun på «de ikke prissatte konsekvensene» vil de tre alternativene komme omtrent like dårlig eller godt ut, alt etter fra hvilken kant av bygda man ser det fra.

Interessegrupper og politikere med særinteresser er forberedt på at de ikke vil like konklusjonen, og har allerede startet med å diskreditere utredningen. De kaller det falsk planlegging.

Vikertunnelen er forsøkt lansert som «miljøtunnel». Miljøvern er viktig og må tas på alvor. Vi er imidlertid opptatt av at løsningen blir «best for flest» og vil derfor se på miljø i et større perspektiv enn helt lokalt rundt der veien eventuelt legges.

Flaskehals og nedbygging av matjord

I argumentasjonen nedenunder skal vi vise at Vikertunnelen ikke er bra for miljøet.

Bygging av tunnelen: Det er ikke bare dyrt for samfunnet å bygge tunnel, det krever også mye energi og gir store miljøutslipp. Allerede før tunnelen står ferdig, har byggingen ført til et betydelige utslipp.

Bruk av eksplosiver, dieseldrevne maskiner og utstyr, og til slutt drenering og ventilasjon bidrar til karbonavtrykket. I tillegg skal det brukes store mengder betong og armeringsjern.

E18 som flaskehals: Trafikktellinger viser at 80-90% av trafikken som passerer Gullaug, skal til/fra Drammen. Med Vikeralternativet vil tusenvis av nye bilister sluses ut på E18 inn mot Drammen.

Alle som kommer nedover Lierbakkene på E18 om ettermiddagen, vet at det tetter seg før avkjøringen til Drammen. Trafikken går sakte fra Fosskolltunnelen i Lierbakkene helt inn mot avkjøringen på Brakerøya i Drammen. Biler i saktegående kø har mye høyere forbruk enn ved kjøring i jevn hastighet.

Natur- og jordressurser: Å bygge en vei har store miljøkonsekvenser uansett hvor den legges. Vi kan ikke se at Viker og Reistad vil «tåle» dette bedre enn andre deler av bygda. Krysset som skal bygges på Viker, vil gjøre store inngrep i et område som til nå har relativt få inngrep.

To løp og fire filer kommer ut av fjellet og skal kobles på E18 via massive ramper. Veien må gå i store kurver slik at bilene skal slippe å senke farten. Dette vil ta mye matjord.

Et gigantkryss på en kjempefylling i Reistadbakkene vil få store konsekvenser for denne delen av Lier. Dersom E18 blir en flaskehals, må veien utvides mellom Lier og Drammen.

Vil det være tilstrekkelig med 6 felt, eller må vi kanskje gå for 8 felt? Mer areal og mer matjord vil uansett legges under asfalt.

En logisk brist

Trafikklekkasje til lokale veier: Når veitraseer legges feil, velger bilistene alternative veier. Trafikken lekker ut i det lokale veinettet fordi folk vil spare tid og penger.

Det blir flere beboere både på Gullaug, Dyno-tomta og på Engersand i årene som kommer. Mange av de nye arbeidsplassene vil være på det nye sykehuset, i den nye Fjordbyen eller i Drammen. De vil velge lokalveiene inn mot Drammen fremfor omveien om Viker og Reistad.

Også for dem som kommer fra Røyken og Hurum, vil Vikertunnelen fremstå som en logisk brist hvis de skal til Drammen. De vil, etter at de har kommet ut av tunnelen ved Linnes, velge lokale veier inn mot Drammen.

Om trafikken står på E18 inn mot Drammen, blir valget enda enklere. Som sagt tidligere, biler i kø har høyere forbruk enn ved kjøring i jevn hastighet.

Drift av tunnelen: En tunnel er dyr å bygge, og er den er dyr å drifte. Betydelige mengder energi går med til drenering og ventilasjon. Desto lengre tunnel, jo mer komplisert og dyrt er det. Dette er med på å øke karbonavtrykket til en eventuell Vikertunnel.

Økte utslipp som følge av lengre reisevei: Vikeralternativet representerer en stor omvei for dem som skal mellom Drammen og Røyken/Hurum. Dersom så mange som 20.000 bilister får økt reisevei hver dag, gjør dette store utslag i miljøregnskapet.

Løser ikke Fjordbyens og sykehusets behov

Av- og påkjøring på E18 på Brakerøya: I dag finnes ingen avkjøringsrampe for biler sørfra på Brakerøya. Det finnes heller ingen påkjøring sørover. Skal du sørover fra Brakerøya må du enten kjøre på E18 på Kjellstad, eller du må kjøre via Holmenbrua og på ved Bangeløkka. Nytt sykehus, fjordby og nytt kollektivknutepunkt vil føre til nye behov.

Sykehusets behov: Nytt sykehus på Brakerøya vil ha akutt behov for enkel av- og påkjøring på E18. Vikeralternativet løser ingen av disse behovene. Det vil bli behov for et ekstra kryss et sted mellom Jensvoll og Brakerøya for å unngå unødig mye trafikk på lokale veier.

Fjordbyens behov: Vikeralternativet løser ikke Fjordbyens behov for enkel adgang til E18. Også her blir det behov for et ekstra kryss et sted mellom Brakerøya og Jensvoll. Kollektivknutepunktet vil ha samme behov som Fjordbyen og det nye sykehuset. Vikeralternativet løser heller ikke dette behovet.

Konklusjon: Å kalle Vikertunnel for en miljøtunnel er grønnvasking. Av de tre alternativene som vurderes, er dette dyrest for samfunnet og verst for miljøet.

Artikkeltags