Derfor malte hun "fanden på veggen" for elevene

TOK GREP: Rektor Anne Johanne Guldvik satte i gang en rekke ulike tiltak for å få ned strykprosenten og opp antallet elever som både fullførte skoleåret og fikk bestått i alle fag.

TOK GREP: Rektor Anne Johanne Guldvik satte i gang en rekke ulike tiltak for å få ned strykprosenten og opp antallet elever som både fullførte skoleåret og fikk bestått i alle fag. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Da rektor Anne Johanne Guldvik på Lier videregående skole fikk se fraværstallene og hvor mange elever som sto i fare for å stryke i 2013, fikk hun nesten sjokk.

DEL

JENSVOLL: I løpet av skoleåret 2013/14 droppet 46 av elevene på Lier videregående ut av skolen, mens tallet i forrige skoleår var tallet nede i 14 – noe som utgjør en prosentandel på 2,7.

Det vil si at 97,3 prosent av elevene fullførte skoleåret 2016/2017.

I 2012/2013 lå dessuten fraværet i snitt på 10,9 dager per elev per år, mens det sist skoleår var nede i 5,2.

– Jeg fikk nesten sjokk da jeg så hvor høye fraværstallene var i januar 2013, og hvor mange elever som sto i fare for ikke å bestå i ett eller flere fag, forteller rektor Anne Johanne Guldvik på Lier videregående skole.

Hun kalte inn både lederteamet og lærerne til møter, der hun sa klart ifra om at dette var alvorlig, og at dette måtte de gjøre noe med.

– Jeg var også inne i ulike klasser og grupper der jeg virkelig "malte fanden på veggen", og sa at de ikke trengte å planlegge noen russefeiring, fordi det var en overhengende fare for at de ikke ville ha noe å feire, forteller hun.

Iverksatte aksjonsplan

Sammen med lederteamet og lærerne iverksatte de en aksjonsplan, der målet var å få fraværet ned og karakterene opp.

– Blant annet gikk vi inn med ulike, individuelle støttetiltak for de elevene som trengte mest oppfølging – både når det gjaldt å komme på skolen og å få bestått i karakterboka. Vi kontaktet også foreldrene, og var tydelige på at de også måtte vise interesse og følge opp barnas skolegang. Man tenker gjerne at når barna er kommet på videregående, så er de store nok til å klare seg selv i stor grad. Men det vi ofte får tilbakemeldinger på er at elevene virkelig trenger voksne som bryr seg – både om hvordan det går med dem på skolen og hvordan de har det på fritiden, sier Guldvik.

Skolen iverksatte dessuten prosjektene "Jakte på 2-ern" og "Jakte på 6-ern", både for å hjelpe dem som sto i fare for å stryke, og de skoleflinke som trengte noe mer å strekke seg etter. Nå er styrkingstiltakene godt "innbakt" i skolens arbeid, og elevene kan velge mellom en rekke sosiale og læringsfremmende tiltak.

Skolen arrangerte også ekstra undervisning på kveldstid for dem som ønsket å strekke seg mot toppkarakteren, og har jobbet intenst for å hjelpe dem som sto i fare for ikke å få bestått i ett eller flere fag.

– Sist onsdag møtte 69 elever til "Matteglede Vg1" og "Matteglede Vg3". Det er nesten overveldende, selv for en rektor, smiler Guldvik.

Kan ikke vente og se

Fravær er ifølge rektoren den sterkeste enkeltfaktoren for at elevene enten stryker i fag eller avbryter opplæringa.

– Derfor har vi satset på tett og systematisk oppfølging av fravær i samarbeid med foreldre og foresatte. «Jakte på iPaden» og utdeling av gavekort har også vært gulrøtter vi har brukt for å premiere dem som ikke har registrert noe ugyldig fravær overhodet.

Guldvik forteller at noen av elevene sliter med psykiske vansker og traumer, andre har fysiske utfordringer eller lærevansker av ulike slag.

– Så det å identifisere hva den enkelte elev sliter med, og finne gode måter å hjelpe dem på, tror jeg har vært – og er – avgjørende for å få dette til, sier Lier-rektoren.

Som er full av ros både til sine ansatte og til elevene.

– De har virkelig stått på og gjort en fantastisk jobb, som vi nå ser resultater av. Det er bra for elevene, det er bra for skolen og det er bra for samfunnet, sier Guldvik.

Hun sier videre at elever som ikke fullfører videregående opplæring har høyere risiko for "utenforskap", for å bli ekskludert fra arbeidslivet og for å utvikle helseproblemer.

– Å vente og se er ikke noe alternativ lenger. Vi er nødt til å gå inn så tidlig som mulig for å hjelpe dem som sliter – uansett hva årsaken er, sier Guldvik.

Har måttet prioritere

– Dette må jo ha kostet en god del rent økonomisk?

– Ja, det har kostet, men vi har gjort økonomiske prioriteringer for å gjennomføre dette, og det er jeg glad for. Vi hadde heller ikke råd til å la det være, vi var bare nødt til å ta grep, sier Guldvik.

Også skolehelsetjenesten har vært viktig for å støtte elever som sliter på ulike vis.

– Vi hadde en periode både ungdomslege og psykolog i samarbeid med Lier kommune, som er vertskommune, men disse ressursene er dessverre borte nå. Heldigvis har vi fortsatt helsesøster på skolen i ca. 60 prosent av skoletiden, i tillegg til en ressurs fra psykisk helse, så til sammen utgjør det ca. 75 prosent. Elevene har med andre ord flere muligheter til å få hjelp dersom de trenger noen å snakke med i tillegg til lærerne og avdelingslederne, sier Anne Johanne Guldvik.

Som nå kan notere følgende positive utvikling ved skolen:

I 2012/2013 var det 63,6 prosent av elevene som både fullførte skoleåret og fikk bestått i alle fag.

Sist skoleår var prosentandelen steget til 83,6.

Artikkeltags