Miljøutvalget setter foten ned

KRITISK TIL UTVIKLINGEN: Per Vemork mener skolene og hallene i Stoppen-området kan risikere å bli stående uten varmeenergi fra anlegget.

KRITISK TIL UTVIKLINGEN: Per Vemork mener skolene og hallene i Stoppen-området kan risikere å bli stående uten varmeenergi fra anlegget. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDe statlige retningslinjene for klima- og energiplanlegging har til formål å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og dessuten sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging.

Lier kommune og Buskerud fylkeskommune inngikk derfor en avtale med Norsk Bioenergi AS i 2008 om leveranse av termisk energi til skolene, hallene og idrettsanleggene på Høvik/Stoppen.

Kommunen og fylkeskommuen bør gripe inn

Ikke uventet viser årsrapporten 2016 fra energianlegget nedslående og urovekkende resultater.

Faktisk så alvorlige at både kommunen og fylkeskommunen snarest bør gripe inn for å sikre at disse brukerområdene ikke blir stående uten varmeenergi – spesielt i fyringssesongen.

Anlegget består av en varmesentral og et fjernvarmenett og produserer og overfører varmtvann til disse forbrukerstedene.

Anlegget bruker flis som energikilde og anvender i tillegg gass som reserve og dekning av spisslast.

Men det som skulle være et miljøfyrtårn med godt omdømme har i lengre tid vært i ferd med bli noe helt annet.

Som jeg har opplyst i tidligere innlegg i Lierposten er fjernvarmeanlegg omfattet av Energiloven.

Prisen på fjernvarme skal ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i kundens forsyningsområde.

Prisene justeres årlig i henhold til avtalt klimakompensering.

Rapporten for 2016 sier at modellen ga ingen justeringer.

Kalde klasserom og kaldt vann i svømmehallen

Inntektsmulighetene for fjernvarmeprodusentene har falt i takt med endret klima med mer nedbør og overskudd på elkraft.

Lavere strømpriser betyr lavere pris på fjernvarme.

For selskapets del har dette ført til mindre omsetning og reduserte inntekter, og den økonomiske lønnsomheten i anlegget står på vaklende føtter.

Et økende driftsunderskudd vil før eller siden tendere til nedstengning og derved utgjøre en alvorlig trussel mot forsyningssikkerheten.

For hva skal vi med kalde og ubrukelige klasserom og kaldtvann i svømmehallen?

Driftsregnskapet 2016 for Energianlegget Høvik/Stoppen – viser et resultat på ca. 3000 kroner.

En tikkende bombe

Vi som har fulgt med utviklingen og driften av anlegget, ser at de økonomiske driftsresultatene gjennom årene har stadig blir dårligere, og at situasjonen i realiteten er en bedriftsøkonomisk skandale og en tikkende bombe for brukersiden.

Eiersiden hevder at det er et vesentlig avvik i forbruk/omsetning i forhold til det som lå til grunn i den opprinnelige avtalen om leveranse.

Påstand om høyere utetemperatur, skal være hovedårsaken.

Man mener derfor at ytterligere påkoblinger eller annen form for kompensasjon bør komme på plass med det første.

Men hva slags annen form for kompensasjon? Høyere avtalepris? Urealistisk! Det er fortsatt Energi-loven som gjelder.

Urovekkende varmeenergitap

Det synes også ganske urovekkende at man har et varmeenergitap i fordelingsnettet på hele 11,6 prosent.

Konsulentbistand hevder at normalen burde vært på 11 prosent slik anlegget er levert.

Naboene i området hevder at snø og is gjennom vinteren avslører hvor rørsystemet ligger i bakken.

Vi mener huske at selskapet selv, i tidligere rapporter, har antydet at tapet burde ligge på rundt 6 prosent, dersom anlegget i utgangspunktet hadde vært riktig prosjektert og bygget.

Energitap har også sin pris!

CO2-utslipp

Når det gjelder klimaregnskapet, så viser dette 37g/kWh av produsert varmeenergi (kWh).

Ved første øyekast er dette bemerkelsesverdig lavt – faktisk under kravene i avtaleforholdet.

Men medaljen har som kjent en bakside.

Tabelloversikten i rapporten viser null i CO2-utslipp fra forbrenningen av flis, mens bruk av elkraft til å drive blant annet pumpesirkulasjonssystemet, utgjør 250g/kWh.

Det kan ikke herske tvil om at forbrenning av flis gir CO2-utslipp som tas opp igjen via fotosyntesen.

Senere forskning mener at opptaksforløpet kan vare i opptil 90 år.

Dersom elkraften kommer fra hydro-elektrisk produksjon, er det uforståelig at man i det hele tatt viser til et CO2-utslipp her.

Ingen miljøvennlig løsning

Kommer elkraften fra importert energimiks (fra kull, gass, olje, sol, vind og kjernekraft), kan påstanden muligens ha en begrenset begrunnelse.

I alle fall er dette 91gr/kWh mer enn det kommunens Energi- og klimaplan opererer med.

Det ble i 2016 produsert 4.118 600 kWh fra anlegget fliskjele og 628.300 kWh fra gasskjelen.

Rapporten viser til at gass (propan) har et CO2-potensial på 3000gr/kg, slik at dette er ingen miljøvennlig løsning.

Ber rådmannen utrede modernisering

Kommunens nye, vedtatte Energi- og klimaplan (2017-2020), slår fast at kommunen skal ha faset ut all ordinær bruk av forbrenningsbaserte kilder til oppvarming innen 2020.

Dette må relatere også seg til fjernvarmeanlegget på Høvik/Stoppen-området.

Derfor er det ikke uten grunn at Miljøutvalget på sitt møte 14. juni i år, vedtok å be rådmannen om å utrede modernisering av avtalen med anleggseier, med målsetting om å endre bruk av nåværende energikilder (flis og gass) til en mer bærekraftig energikilde, samt å vurdere leveranseområdene for ny, revidert avtale.

Kritisk økonomisk utvikling

Miljøutvalget ber dessuten om snarest en klargjøring av hvordan kommunen vil ivareta/påvirke leveringssikkerheten i forhold til den kritiske økonomiske utviklingen dette fjernvarmeanlegget, ifølge årsrapporten for 2016, befinner seg i.

Årsrapportene fra anlegget i 2013, 2014, 2015 og 2016 viser utviklingstrekk som gjør at det var på høy tid at politikerne satte foten ned.

Artikkeltags