«Er du ikke på bøndenes side?»

RAVINER. Tone B. Bergflødt mener ravinedalene ikke ukritisk bør fylles igjen eller endres dramatisk.

RAVINER. Tone B. Bergflødt mener ravinedalene ikke ukritisk bør fylles igjen eller endres dramatisk. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevSpørsmålet ble stilt da jeg som Senterpartipolitiker viste skepsis til store inngrep i kultur- og ravinelandskapene i Lier i form av etablering av to massedeponier.

På Tranby har det i flere år vært store næringsutviklingsprosjekter, Høgda, Hølaløkka og Ringveien, og det planlegges stort på Gjellebekk.

Prosjektene er ikke ferdigstilte, og arbeidene kommer til å prege hverdagen, trafikken og livet for Tranbyboerne, og andre som ferdes i området, i mange år til.

I forbindelse med all aktiviteten, har det vært årevis med sprenging og knusing av fjell og stein, mye flytting av masser med tungtrafikk og alt hva det medfører av støy, støv og ubehag fra morgen til kveld.

Naboer har klaget og fått noe medhold underveis, men opplever fortsatt at de ikke er blitt tatt tilstrekkelig på alvor og hørt.

Nå planlegges det flere prosjekter som vil medføre fortsatt store belastninger på befolkningen, i form av tungtrafikk og støy i årevis framover.

Byggefelt på Klinkenberg, Nordal Panorama, Lier Hageby, Båhusveien, samt massedeponier ved Haarberg og i Guttebakksvingen er på ulike stadier i planleggingsfasen.

Dessuten er Stena Recycling sin søknad om utslippstillatelse og deretter en eventuell etablering på Lyngås fortsatt til avklaring hos Fylkesmannen.

Alt jeg har ramset opp her, innebærer massive naturinngrep som vil endre kulturlandskap og boområder i Lierdalen i uoverskuelig framtid.

Som politiker kjenner jeg meg overveldet av alt vi skal ta stilling til, og helst bifalle og si JA til. Plan- og bygningsloven er en JA-lov, og privat initiativ er jo bra!

Det er alltid hyggelig å kunne si JA til gode initiativer, som dette stort sett er – HVER FOR SEG. Det er kjernen i min bekymring, og årsaken til at jeg skriver dette.

Når vi ser på prosjektene isolert og én av gangen, ser hvert enkelt prosjekt tilforlatelig og fornuftig ut. Når vi legger sammen, blir summen imidlertid betraktelig større enn enkeltdelene, og noen må betale prisen.

Trafikksituasjonen vet jeg det er bedt om en overordnet plan for.

Akkurat nå er det ravinedalene i bygda jeg er bekymret for.

Ravinelandskapet preger Grønne Lier i stor grad, og ravinedaler kjennetegnes blant annet ved stort biologisk mangfold, og er et økosystem i bevegelse.

Ravinedal er rødlistet som en sårbar naturtype fordi forekomstearealet har hatt en betydelig nedgang siste 50 år.

Ravinedalene trues i dag av igjenfylling, stabilisering, tilplanting, fremmede arter, veiutbygginger med mer. (Hentet fra rapport fra Fylkesmannen i Akershus utarbeidet av biolog Terje Blindheim i 2014.)

Dette kulturlandskapet kan derfor ikke ukritisk fylles igjen eller endres dramatisk.

Med den befolkningsvekst og vekst for øvrig som forventes i Lier, mener jeg det er på tide med en slik kartlegging også i bygda vår.

Samtidig vet jeg som grunneier og som noenlunde opplyst menneske at å sette osteklokke over naturen (sitat Frank Aarebrot) for å verne den, er lite fruktbart.

Vern gjennom bruk er både fornuftig og bra.

Men å lage massedeponi av tilfeldig valgte raviner bare fordi noen tar et initiativ, føler jeg meg ikke kompetent som politiker til å ta stilling til.

Selv om geotekniske og andre analyser går god for ett og ett prosjekt, føler jeg meg ikke trygg på at det er de rette ravinene som fylles igjen.

Artikkeltags