Salgsskrøne om Dyno-tomta

ØNSKER STERKERE NATURVERN: Erik Jacobsen - her sammen med Pernille Rød Larsen - mener mye mer av de grønne områdene må bevares på Gullaug-halvøya. Aps Tone E. Svendsen mener det er viktig å lage robuste hensynssoner rundt Linnesstranda naturreservat.

ØNSKER STERKERE NATURVERN: Erik Jacobsen - her sammen med Pernille Rød Larsen - mener mye mer av de grønne områdene må bevares på Gullaug-halvøya. Aps Tone E. Svendsen mener det er viktig å lage robuste hensynssoner rundt Linnesstranda naturreservat. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerMan får unnskylde meg, jeg klarer ikke å kalle Dynotomta på Gullaug for annet enn det.

«Gullaug» er ikke entydig nok for oss som bor i skolekretsen Gullaug, og har postadresse - Gullaug.

Uansett så er det kun denne eiendommen som skal utvikles, faktisk samfunnsutvikles, på grunn av sin størrelse.

Imidlertid må investeringsselskapet som eier tomta først legge frem sitt planforslag for at debatten og godkjenningsprosessen i det hele tatt skal komme i gang.

Nylig stod Erik Bøhler, sentral i investeringsselskapet, frem i lokalavisen og la ut om grandiose utbyggingsplaner.

Han antydet sågar salgsstart på boliger før jul.

Der burde nok varselslampene ha blinket kraftig for journalisten, som flittig noterte ned alt Bøhler påstod, uten ett eneste kritisk spørsmål.

Først skal det legges frem og vedtas en kommunedelplan for Dynotomta, en plan som verken er ferdigstilt eller lagt frem.

Beslutning om en kommunedelplan er en prosess som tar tid, med offentlig ettersyn og omfattende politiske behandlingsrunder.

I kommunedelplanen må det i tillegg til forslag om arealbruk også redegjøres for infrastruktur, bl.a. hvorledes vann og avløp skal ordnes, og skolekapasitet i kretsen, for å nevne noen av kritiske elementer som inngår i det.

Manglende infrastruktur medfører gjerne rekkefølgekrav om at utbygging må vente til det er på plass.

Etter ferdigbehandling av kommunedelplanen skal det så lages detaljreguleringsplaner.

Også for slike planer er det omfattende politiske behandlingsrunder, med offentlig ettersyn.

Først etter ferdigbehandling av detaljreguleringsplanen kan tomteeier komme med byggeplaner og tenke salg.

Da har det etter all sannsynlighet gått noen år.

Erik Bøhler har rett og slett ingenting å selge før jul.

Et naturlig oppfølgende spørsmål fra journalisten hadde vært: Hvilken jul?

Investeringsselskapets illustrasjoner for arealdisponeringen på eiendommen vekker bekymring.

Naturvernforbundet har med klar og tydelig røst krevet alternative vurderinger av utnyttelse på eiendommen, for illustrasjonene vekker bekymring for negativ effekt for samfunnet og naturmiljøet.

Naturvernforbundet påpeker med rette at illustrasjonene er i strid med nasjonale arealprioriteringer, særlig det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet i strandsonen, og at det er gode grunner til at dette må følges for eiendommen, fordi dette er et av de få stedene Lier kan få en ubebygd strandsone.

Videre har eiendommen store, sammenhengende jorder av svært god jordkvalitet, noe som skal vernes.

Som om ikke dette er nok, så grenser eiendommen til Linnesstranda naturreservat som står under svært økende press.

Det vil være av største viktighet å lage store, robuste hensynssoner rundt reservatet, og småbåthavn opp mot reservatet, som Bøhlers tegninger viser, vil ikke kunne gjennomføres av hensyn til reservatet.

Kort sagt så brygger det opp til en strid om arealdisponeringen på eiendommen, der investeringsselskapets mål om profittmaksimering står mot allmenne interesser.

Det er viktig at folk engasjerer seg i utviklingen av sine nærområder. Høgda-tomta på Tranby er et eksempel på at befolkningens engasjement nytter.

Det var mye de fikk inn i planen der, som ble veldig mye bedre av flere runder og gode prosesser.

La oss håpe at vi kan få til det også for Dynotomta, og la oss håpe at det ikke var et gryende lokalt engasjementet Bøhler prøvde å kvele ved sin premature seierssikre fremtreden i lokalavisen nylig.

Artikkeltags