Beboere på Frydenlund sier nei til Jensvollkorridoren

STRIDENS KJERNE: Hvilket alternativ bør velges? Innsenderen mener Jensvoll-alternativet er det desidert dårligste.

STRIDENS KJERNE: Hvilket alternativ bør velges? Innsenderen mener Jensvoll-alternativet er det desidert dårligste.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevJeg har i den senere tiden fulgt med på leserinnleggene i Lierposten i forbindelse med utkastene til planprogram for veistrekningen rv. 23 Linnes–E18 og de tre alternativene som foreligger.

Ett av forslagene er Jensvollkorridoren, som etter min mening er det dårligste av forslagene til en veikorridor fra Linnes til E18.

De åpenbare grunnene til det er at omfanget av de negative konsekvensene vil være størst med hensyn på boliger, skoler, næringseiendommer, arealbeslag i området, samt den fremtidige infrastrukturen rundt Fjordbyen.

Jensvollkorridoren er kun en tilpasset løsning basert på det tidligere forkastede forslaget fra 2015 hvor rv. 23 skulle ledes inn på Lierstranda og Strandveien mot Drammen, noe Statens vegvesen konkluderte med at ikke var hensiktsmessig ut ifra interessekonflikter i området.

Denne nye foreslåtte veikorridoren legges kun litt lengre nord i den siste delen av den gamle strekningen og løser ikke disse konfliktene, men gjør derimot situasjonen verre.

Frontkollisjon med etablert boligområde?

I følge kartet over de foreslåtte korridorene kommer Jensvollalternativet til å treffe den største boligtettheten på opp til 200 boligenheter i området ved Frydenlund sammenlignet med de andre alternativene i planprogrammet, og som følgelig vil gi de største negative effektene uansett om det er en veikorridor med en lukket og en åpen løsning.

Dette er derfor et helt uakseptabelt forslag for beboerne på Frydenlund.

I slike befolkningstette områder kan ikke et valg av en veitrasé legges rett inn i et større boligområde uten at det er særskilte samfunnsmessige behov som tilsier det - og i dette tilfelle finnes det flere og bedre alternativer.

Jensvollkorridoren skulle derfor allerede ha vært blant de avviste forslagene i Silingsrapporten fra oktober 2016, ettersom det åpenbart er flere interessekonflikter med hensyn på boliger og infrastruktur i dette alternativet enn de øvrige avviste forslagene.

Jensvollkorridoren, slik den blir presentert i dette planprogrammet, ser ut til å være uegnet og bør tas ut som veialternativ, basert konfliktene med den store etablerte boligtettheten i området, miljøet og de regionale føringene.

Norges største "trafikkmaskin" i nærheten av skoler og idrettsanlegg?

I den foreslåtte Jensvollkorridoren vises det heller ikke til hvilket areal påkjøringen og krysset til E18 måtte beslaglegge for å kunne avvikle den planlagte trafikkmengden.

Størrelsen og utformingen på veikrysset som nødvendigvis må komme i forlengelsen av rv. 23 Linnes–E18 er ikke kartlagt godt nok – det eneste som er åpenbart er at det vil bli en av de største «trafikkmaskinene» i Norge, noe som også stemmer med Statens vegvesens egne vurderinger.

Det kan virkelig ikke være mulig at Statens vegvesen i utarbeidingen av dette planprogrammet ikke allerede har lagt avgjørende vekt på de omfattende negative konsekvensene av et så stort planlagt veikryss bare noen hundre meter fra skolene Høvik, St. Hallvard- og Lier videregående skole.

Disse skolene – med et samlet antall elever på over 1000 – kan derfor åpenbart oppleve store negative konsekvenser av et fremtidig veikryss i området.

Jensvollalternativet er igjen det dårligste alternativet og vil åpenbart få de største negative konsekvensene for skolene og infrastrukturen i nærheten av Høvik.

Det er allerede investert store summer i skoleanleggene for et fremtidig godt miljø for våre barn - og spørsmålet går da til lokalpolitikerne - hva er den virkelige strategien og fremtidsplanene for Lier?

Jensvollkorridoren - et forprosjekt til Lierdiagonalen?

Statens Vegvesen har tidligere ønsket å slå «to fluer i en smekk» ved å flytte stamveien E134 fra Bangeløkka i Drammen og trafikken fra Østfold gjennom Linnes til et stort felles veikryss i Lier, som dekker både retningene øst/vest og nord/sør for stamveiene på Østlandet.

Dette alternativet ble avvist av et samlet formannskap i Lier kommune på grunn av de åpenbare negative belastningene på bolig- og skolemiljøet i området ved Høvik og Jensvoll, samtidig som konsekvensen ville være å legge mesteparten av Ytre Lier under asfalt.

I stor grad så følger den foreslåtte fremføringen av Rv 23 via Jensvollalternativet til E18 i den samme veitraséen som den uønskede Lierdiagonalen.

Det betyr at dersom Statens vegvesen virkelig mener alvor med å trekke Lierdiagonalen ut av planprogrammet, så må også Jensvollalternativet vrakes ettersom det vil legge føringer for et eventuelt uønsket alternativ i dette området i fremtiden.

En fremtidig tunell inn i Bragernesåsen i nærheten av skolene ved Høvik eller en stor «trafikkmaskin» på Jensvoll, vil fortsatt gi den samme negative belastningen for hele området rundt Høvik, Jensvoll og Frydenlund.

Konsekvensen av at Lierdiagonalen er uønsket av Lier kommune må derfor også gjelde for vurderingen av Jensvollkorridoren, ettersom den ligger i det samme utsatte område.

Barrierevirkning for fremtidige prosjekter?

Plasseringen av den foreslåtte Jensvollkorridoren vil ligge tett inn mot nye vedtatte prosjekter i Ytre Lier og omegn som Fjordbyen, nytt sykehus på Brakerøya og ny jernbanestasjon på Lierstranda.

Prosjektene vil naturligvis kreve nye lokalveier og infrastruktur i et allerede komplisert og «inneklemt» område, noe som lett vil komme i konflikt med et ønske om nye arealdisponeringer.

Plasseringen av Jensvollkorridoren vil åpenbart begrense utviklingsområdet og næringsveksten ved å skape en barrierevirkning mot Fjordbyen, noe som bl.a. er uønsket ifølge regionale føringer i Areal- og transportplanen for Buskerudbyen 2013-23 pkt. 6.3.5., hvor dette området skal være et prioritert satsningsområde.

En konsekvens av at Jensvollkorridoren ligger så tett mot dette området vil også være at det gir en større risiko for en oppstykket bebyggelse, redusert vekst og en negativ landskapsmessig effekt i forhold til de øvrige veikorridorene.

En kryssing av jernbanelinjen med en høy bruløsning vil også forsterke dette inntrykket, og vil skape behov for flere lokale omveier og større arealbeslag i et allerede avskåret område, noe som igjen vil føre til lengre oppholdstid på veiene og mer uønsket forurensning.

Jensvollkorridoren er et teknisk «inneklemt» forslag og er igjen det dårligste alternativet ut i fra fremtidig infrastruktur og effektiv transportavvikling for hele lokalområdet i Ytre Lier.

Noe av grunnen til at kommunedelplanen for strekningen rv. 23 Linnes–E18 ble vedtatt i 2007 - og senere avvist i 2015 - var nettopp hensynet til de nye prosjektene på Lierstranda. Dette krevde i henhold til Statens vegvesens egne vurderinger «nytenkning når det gjelder trafikkavvikling i området».

Ambisjonene om «nytenkning» rundt trafikkavviklingen er derfor etter min mening mangelfulle og fantasiløse når det foreslåtte Jensvollalternativet i prinsippet kun flyttes noen hundre meter nordover, og skaper nye og større problemer for det etablerte og folketette området på Frydenlund, Høvik og Jensvoll.

Det dårligste forslaget

Summen av alle disse negative konsekvensene gjør at Jensvollalternativet er det klart dårligste av de tre forslagene som presenteres i planprogrammet fra Statens vegvesen.

Av de fremlagte veikorridorene i programmet så sier derfor beboere på Frydenlund NEI til Jensvollkorridoren, ettersom dette alternativet gir de største negative konsekvensene for bolig, skole, næring, miljø, infrastruktur og fremtidige prosjekter for Ytre Lier.

Vikeralternativet vil etter manges mening være det beste alternativet for Lier, og den beste samfunnsmessige løsningen, som ivaretar de fleste prosjektmålene og strategier som defineres i Nasjonal Transportplan og de øvrige premissene for planarbeidet.

En tilleggsutredning med en eventuell forgreining inne i Kovestadtunellen og et mindre tunellutløp for lokaltrafikk mot Linnes kunne også vært mulig.

Vikeralternativet er mer fremtidsrettet og vil også fjerne de tekniske utfordringene med grunnforhold, kryssing av NSB Drammensbanen, støy, barrierevirkninger mot Fjordbyen, og i tillegg fjerne de miljømessige utfordringene og belastningene ved skoler og bebyggelse. 

Det er heller ikke noe tvil om at Vikeralternativet med en lang tunell rundt de tette bolig- og skoleområdene med tilhørende jordbruksområder i Ytre Lier er det foretrukne alternativet for de fleste politiske partiene i Lier, noe som den faglige utredningen og kommende anbefalingen fra Statens vegvesen også bør merke seg.

Artikkeltags