Gå til sidens hovedinnhold

Bevaring av dyrket mark

Artikkelen er over 11 år gammel

Det virker som om Høyre trenger en påminnelse om hva de har gått til valg på, skriver Sigrid Mogan.

Dette er ett av punktene i Lier Høyres kommunevalgprogram 2007-2011. Det virker som om partiet trenger en påminnelse om hva de har gått til valg på.

Jeg bor på Vestre Nøste i Lier. På andre siden av veien er det et jorde som er 70 dekar stort, her kalt Høvik-jordet. Det var med stor undring jeg og flere av beboerne i området oppdaget at 20 dekar av Høvik-jordet hadde kommet inn i kommuneplanen for omregulering til boligformål. Jordet ble tatt inn i kommuneplanen i kommunestyret i juni i fjor, med Høyres og Fremskrittspartiets stemmer, 26 mot 23 stemmer.

Jeg er kjent med at det er mange omstridte saker i kommuneplanen knyttet til dyrka mark. I dette innlegget har jeg fokus på Høvik-jordet.
Det ble tatt initiativ til underskriftskampanje blant beboerne på Vestre Nøste, og lista ble levert til kommunen innen høringsfristen i fjor høst. Vi regnet med at Fylkeslandbruksstyret skulle komme med innsigelse, og trodde ikke at jordet virkelig sto i fare. Omregulering av 20 dekar dyrka mark av Liers og Norges beste jord omregulert til boligformål er jo drøy kost! Sjokket ble desto større da vi hørte at Fylkeslandbruksstyret ikke hadde kommet med innsigelse. Og vår underskriftskampanje gjelder ikke som innsigelse, bare en merknad til kommuneplanen. Vi erkjenner at Høvikjordet er i fare!
Det er bygd ned 1 mill daa dyrka mark i Norge de siste 50 årene. Vi har egentlig en restriktiv jordvernpolitikk i landet, men det er opp til den enkelte kommune å håndheve dette. Kommunene prioriterer ikke jordvernet sterkt nok.

I Stortingsmld nr. 26 (2006-2007) står det at omdisponering av dyrka mark skal halveres innen 2010. Dette målet er langt fra nådd. Det er et tankekors at tettsted- og byutvikling skjer i de tettest befolka områdene i landet hvor også de mest produktive arealene er. Det er her kommunene omdisponerer mest dyrka og dyrkbar mark. Dette er uttalelser fra forskere som jobber med jordvern.

Kan vi tillate en forvaltning som bygger ned matjorda vår, som reduserer livsgrunnlaget for kommende generasjoner? Er politikerne sitt ansvar bevisst? Det er nokså alvorlig at tidligere landbrukssjef i Lier valgte å trekke seg fra stillingen fordi politikerne ikke tok hensyn til jordvernet når politiske beslutninger skulle tas, slik vi kunne lese i DT i fjor sommer.

Jeg tror at de fleste av oss er relativt passive borgere som tror at vi har gjort borgerplikten når vi har stemt ved kommune- og stortingsvalget, når vi har gitt vår støtte til de partiene vi har mest tro på og sympati for. Fordi vi sover i timen har politikerne stort spillerom. Først når vi får en sak tett inn på oss blir vi engasjert. Da oppdager vi at i demokratiets navn tillates boligbygging på dyrka mark.

I saken Høvik-jordet benyttes bortforklaringer som inneklemt kile og dårlig jord for å rettferdiggjøre omregulering. Med god agronomi, slik vi har sett de siste årene, oppnås topp kornavlinger på Høvik-jordet. Med Høvikjordets totale lengde på 600 m er det lett å pløye og drive. Ikke mye snuing og vending. Fra tidligere er det en regulert vegetasjonssone til Høvik industriområde som grense mellom Høvik-jordet og Høvik industriområde.

Noen uttrykker at Høvikjordet er av så dårlig kvalitet at det nærmest er å betrakte som industriareal og at hele jordet på 70 dekar bør omreguleres til boligformål på sikt. Det er skremmende med slike uttalelser. Bit-for bit nedbygging har vært praktisert i mange tilfeller.

Vinterferien er nettopp over. Jeg oppfordrer Lier kommunes politikere til å benytte fjellvettregelen: Det er ingen skam å snu. Følg partiprogrammet og gjør det dere har lovet velgerne: Bevare dyrket og dyrkbar mark. Ta Høvik-jordet ut av kommuneplanen i kommunestyret 7. april.

Sigrid Mogan

Kommentarer til denne saken