Uttalelse om skianlegg-saken

INITIATIVTAKERNE: F.v. Bjørn Ole Bekkevold, Jan Hennum, Pål Thomassen og Arne Koppergård har jobbet med Leirdalen-prosjektet siden 2012.

INITIATIVTAKERNE: F.v. Bjørn Ole Bekkevold, Jan Hennum, Pål Thomassen og Arne Koppergård har jobbet med Leirdalen-prosjektet siden 2012. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerUttalelse etter møte i Prosjektgruppen «Helårs skianlegg i Leirdalen», torsdag 30. mars 2017:

Følgende uttalelse er laget etter vedtak i FS 23. mars og i forkant av behandlingen av saken Intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid om «Helårs skianlegg i Leirdalen».

Uttalelsen sendes de politiske partier, saksbehandler i Lier kommune, Ingeborg Rivelsrud, Lierposten og publiseres på sosiale medier:

Har lagt ned mange timers arbeid

"Om bruk av tid og motivasjon for å fortsette arbeidet: Idretten har lagt ned svært mange timers arbeide med prosjektet så langt. Om et vedtak i kommunestyret tirsdag skulle gå imot at Leirdalen vurderes som et reelt alternativ for plassering av et slikt anlegg, ser prosjektgruppen det som usannsynlig at den vil bruke mer tid på dette prosjektet.

Om tidligere politiske vedtak i saken: I Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2013–17 er et slikt anlegg omtalt spesielt. Anlegget ble vurdert til å være et aktuelt interkommunalt prosjekt som burde utredes nærmere i forhold til realisme. Dette er gjort og konklusjonen er at det kan la seg realisere under forutsetning at det lokaliseres i Leirdalen.

Krever et interkommunalt samarbeid

Om behov for interkommunalt samarbeid og økonomi: Et anlegg som beskrevet krever et interkommunalt samarbeid grunnet størrelse og økonomi. Det er derfor nødvendig at dette kommuniseres nabokommunene offisielt.

Et møte mellom alle tre kommuners administrasjoner og idrettsråd den 26. januar 2016 besluttet at en intensjonsavtale var nødvendig.

Derfor fremmes denne saken. Om den ikke kan vedtas, må vedtaket minimum inneholde tilsvarende ordlyd som gir samme mening om prosjektet ikke skal legges dødt før arbeidet med innspill til kommuneplanen har startet. Økonomien er styrende for prosjektet.

Leirdalen er den eneste aktuelle lokaliseringen

Om hvorfor Leirdalen er eneste aktuelle lokalisering: Leirdalen som sted må være et reelt alternativ som blir vurdert i arbeidet med kommuneplanen, det er svært lite sannsynlig at det kan finnes alternativ lokalisering som kan fungere.

Leirdalen er valgt av flere grunner, en vesentlig er at der kan infrastruktur som parkering, tilgang på vann og elektrisitet gjenbrukes. En plassering et annet sted vil føre til at infrastrukturkostnadene vil gjøre at totalkostnaden blir større enn hva som lar seg finansiere.

Sambruk av maskiner og utstyr med motorsportklubben er en annen fordel ved plassering i Leirdalen.

En annen tanke som var vesentlig for at Leirdalen er riktig lokalisering er utvikling av sosiale fellesskap på tvers av ulike idretter. Sambruk av anlegg mellom motorsport og ski er nytt og vil sette Lier på kartet.

Lokalisering et annet sted vil aktualisere støyproblematikk fra skytearenaen. I Leirdalen er dette ikke et problem da det allerede er støy fra motorsportanlegget, som tilfredsstiller stilte krav.

Bebyggelse, også næring, kan således utfordre forholdene til eksisterende motorsportsanlegg og idretten vurderer det slik at også dette anlegget da vil bli satt under press.

Plassering i Leirdalen tilsier at store deler av Liers befolkning kan komme seg til anlegget ved gange og på sykkel sommerstid, plassering et annet sted vil gjøre dette usikkert.

Leirdalen tilfredsstiller tekniske krav til topografi et slikt anlegg må ha for å oppnå en FIS/IBU-godkjenning som er nødvendig for å oppnå status som konkurranseanlegg. Andre områder som eventuelt vurderes må også tilfredsstille disse kravene.

Uheldig med et nei til interkommunalt samarbeid

Om å ta risiko: Idretten og prosjektgruppen har siden starten av arbeidet vært klar over at en omregulering til idrettsformål er nødvendig for å kunne realisere anlegget.

At behandlingen av kommuneplanen kan komme til at andre interesser prioriteres, er en risiko vi har vært villige til å ta. Vi har imidlertid hele tiden forutsatt at også vi var blant dem som ble invitert til å komme med våre innspill til kommuneplanen.

Et nei til interkommunalt samarbeid, som et nei til intensjonsavtalen er, gir oss derfor ikke denne muligheten. Det synes vi er overraskende og svært uheldig.

Sender uheldige signaler

Om samarbeid idrett – kommune: Lier Idrettsråd inngikk i 2016 en ny samarbeidsavtale med Lier kommune. Arbeid med idrettsanlegg er spesielt omtalt i denne avtalen.

Et nei til interkommunalt samarbeid om dette anlegget sender uheldige signaler til frivilligheten generelt, og idretten spesielt, fra Liers politikere. Det gir ikke spesiell motivasjon til å forsøke å arbeide fram nye anleggsprosjekter.

Om å si nei: Om flertallet i kommunestyret ikke kan si ja til et vedtak som tilfredsstiller de krav til innhold som her er beskrevet, vil idretten satt stor pris på at det sies nei klart og tydelig. Da vet vi hva vi har å forholde oss til."

Artikkeltags