Om Gullaug – mer natur og færre boliger

Ønsker sterkere naturvern: Erik Jacobsen - her sammen med Pernille Rød Larsen - mener mye mer av de grønne områdene må bevares på Gullaug-halvøya.

Ønsker sterkere naturvern: Erik Jacobsen - her sammen med Pernille Rød Larsen - mener mye mer av de grønne områdene må bevares på Gullaug-halvøya. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkDette er en utdyping av reportasjen i Lierposten 8. juni i år.

«Vi er helt avhengig av gode høringsuttalelser!» sa Høyres gruppeleder Søren Falch Zapffe for en fullsatt sal under et åpent møte om riksvei 23, som fant sted på Lier kulturscene 9. mars i år.

Politikerens uttalelse er selvfølgelig gyldig i enhver sak; alltid.

Men hører det politiske flertall på oss?

Det vi si: Tar de konsekvensene av våre uttalelser, eller forblir det med heder i forbindelse med fjorårets miljøpris?

Feier de egentlig for kommunens dør når det kommer til naturvern og jordvern?

Dynotomta

For mye står på spill nå på «Dynotomta», som har vært avstengt for folket i over hundre år.

Innenfor styret i Naturvernforbundet i Lier har vi kompetanse og erfaring innenfor fagområdene naturforvaltning og arealplanlegging. Vi kan gi verdifulle impulser til planarbeidet.

I løpet av de to siste år har Naturvernforbundet i Lier derfor avgitt to faglig godt gjennomarbeidede uttalelser om Gullaugs fremtid: 18. mars 2015 (fire sider) og 11. oktober 2016 (sju sider inkl. befaringsnotat).

I den siste uttalelsen tar vi til orde for at planarbeidet vil være ufullstendig uten utredning av et tredje alternativ: Natur- og landbruksområde med moderat utbygging.

Vi minner om Plan- og bygningsloven § 1-8: «I 100-metersbeltet langs sjøen skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»

Gullaughalvøya

Gullaughalvøya er det siste området langs fjorden i Lier der arealer med preg av lite berørt natur/parkskog kan bevares i kombinasjon med god tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten.

Landbruksarealene er av de mest verdifulle i kommunen og må under enhver omstendighet ikke bygges ned, men sikres fortsatt drift.

Ser vi til andre områder langs fjorden vil Fjordbyen ventes å bli utviklet med en nyanlagt fjordfront med urban karakter.

Gilhusodden/Linnesstranda vil ha hovedvekt på reservatområdet, der all ferdsel skal være begrenset. (Det er svært viktig at det sikres en bred buffersone mot reservatet!)

Engersand er utbygd/under utbygging med overveiende urbanisert strandsone.

Den første uttalelsen kan oppsummeres slik:

«Naturvernforbundet i Lier ber om at fokus på naturvern, livskvalitet og jordvern erstatter mye av det overdrevne fokuset på samfunnsøkonomi og utbyggers økonomiske utbytte i planarbeidet.»

Må modereres kraftig

Eiendomsutviklers planer – angivelig først presentert for Formannskapet primo januar 2015 – er ifølge Lierposten «spenstige» i flertallet av våre folkevalgtes øyne.

Sannheten er at planene er både bakstreverske og naturødeleggende.

Vi kan ikke tro at kommunen vil tillate en så høy utnyttelsesgrad!

Planene må uansett modereres kraftig!

Og dessuten må det være mulig å ville noe mer – og annerledes, for eksempel i form av en moderne økolandsby!

Dét hadde vært attraktivt, det!

Med plass til et mangfold av mennesker, boligformer (25-100 kvadratmeter), arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enklere liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, kretsløpstankegang, deling og rettferdig fordeling i «Grønne Lier – for alle».

Fremtiden ville ha vist at det gikk an, og Norge ville ha sett til Lier.

Krever politisk mot

Dette er i høyeste grad uttrykk for en konservativ, sosialdemokratisk og liberal tenkning, og det er mulig å få til.

Det krever politisk mot og vilje!

Har politikerne forlovet seg bort allerede?

La ikke utbygger få styre utviklingen av Gullaug!

Det er lokalsamfunnet – liunger – som i kraft av deres folkevalgte er tildelt den nøkkelrollen:

«Vårt utgangspunkt er at lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling og at miljø- og utviklingsspørsmål håndteres best ved deltakelse fra dem som blir direkte berørt.»

Dette står i Fredrikstaderklæringen – et tosiders miljødokument - som Lier kommune sluttet seg til under landskonferansen i februar 1998.

Det var den gang Lier kommune ble kalt pilotkommune på papiret, og Lokal Agenda 21 – «Fra ord til handling» – var på alle byråkraters og politikeres lepper.

Hvor i kommunen er erklæringen nå? Den er (minst) like gyldig i 2017!

Viktig å bruke god tid

Detaljplanlegging for Gullaug er i gang. Ifølge Drammens Tidende 29. mai ser utbygger for seg «å legge ut første byggetrinn for salg rundt årsskiftet…».

Det lover i så fall ikke bra!

Hvor kommer lokalsamfunnets nøkkelrolle inn?

Og, som vi skrev i vår uttalelse 11.10. i fjor:

«Det er viktig å bruke god tid på beslutningene, slik at man kan være trygg på at det er de riktige vedtakene som fattes. Gullaug løper ikke noe sted i mellomtiden. Verdifulle arealer taper ikke verdi om det går noe tid.»

Politiske flertall – hør oss! Vis at dere bryr dere om lokalsamfunnet!

Og vær så snill: Vern vår unike kyststreknings natur og restaurer den; for vår skyld og for våre etterkommeres skyld!

Gi folket denne fine perlen i gave; nå har den vært gjemt i hundre år!

La oss snakke om bærekraftig utvikling! La Gullaug få handle om dét! La naturen gå i arv!

Artikkeltags