En aggressiv hogstføring i Finnemarka

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

KronikkNår det gjelder statsforetakets skog- og viltforvaltning i Finnemarka, er den ikke «meget godt ivaretatt», som Tonje Evju hevder. Tvert imot! Verken viltforvaltningen eller hogstføringen på fellesskapets grunn i Finnemarka har falt i god jord hos lokalbefolkningen.

Staten er 100 prosent eier av Statskog SF. Selskapet står for en aggressiv hogstføring, som også innebærer bestandshogster i hogstklasse 3 der kun tynning skal være aktuelt. Skog er gammel og hogstmoden først i hogstklasse 5.

Statskogs småviltforvaltning innebærer et altfor høyt jakttrykk – noe som har medført en foruroligende nedgang i storfuglbestanden. Bare for å nevne et par eksempler er en tiurleik «skutt ut» innenfor et kjerneområde, der også en forholdsvis stor leik er drastisk redusert. Her kunne nærmere 20 tiurer spille før skogsoppkjøpet. I årene etter er leiken gradvis blitt redusert, og i år var det ikke flere enn fire-fem tiurer som spilte.

Det er sjelden en får se fugl fly opp i skogen nå. Selv jegere vi har møtt i storfuglens kjerneområder på Statens eiendom har meldt om «lite fugl» og «ingen fugl i sekken». Det står til og med skrevet i hytteboka på Lunnås i Finnemarka naturreservat. Sånne utsagn er med på å underbygge at jakttrykket er blitt altfor stort med Statskog. Til tross for dette er gjeldende kvote satt til «tre skogsfugl per jeger per jaktdag» (orrhane og -høne, tiur/røy og jerpe).

Det høye jakttrykket kommer paradoksalt nok også i konflikt med allemannsretten: Nesten alle menn og kvinner jakter ikke. De stadig avfyrte skuddene om høsten – særlig i helgene da et stort antall jegere inntar Finnemarka – forringer naturopplevelsene for oss andre og gjør mange bekymret

Artikkeltags