Historien om Thorleif Haug tåler å gjentas, gjenfortelles og løftes fram i lyset.

Norges første skikonge ble født i Vivelstaddalen i 1894, det samme år som Baron Pierre De Coubertin satte sin store idé ut i livet, og grunnla Den olympiske komité, tuftet på de antikke idrettsidealer om edel kappestrid.

Gjennom de fire medaljene han tok med seg hjem – hvorav tre gull – i det første vinter-OL i Chamonix i 1924 ble Thorleif Haug nasjonal helt, og Norges første skikonge.

Og et symbol slik vi nordmenn gjerne vil se våre idrettshelter; beskjedne og tilbakeholdne utenfor banen, men noen råtasser på.

Og til alt overmål satte Hauern en standard fulgt av en rekke idrettstopper da han etter OL i 1924 gikk til det skritt å gi seg mens han var på topp.

30 år gammel la Liers store sønn konkurranseskiene på hylla.

Dessverre døde han så altfor tidlig, som 40-åring i 1934.

Var i ferd med å råtne

Blant annet for 11 år siden skrev Lierposten om den forfalne Haugstua ved Årkvisla, og det offentlige som ikke så seg i stand til å bidra for å redde bygget som et kulturhistorisk minnesmerke.

Huset der skikongen vokste opp var i ferd med å råtne på rot, og fikk seg ikke en oppsving før venneforeningen ble etablert i 2014, og ideene om bevaring og et framtidig kulturhistorisk aktivitetssenter poppet fram.

Venneforeningen har levert varene; selve stua og området rundt har vært i kontinuerlig utvikling det siste halvannet år.

Flyttingen av Thorleif Haug-statuen fra Drammen til Lier, som Lierposten skriver om i dag, har en kraftig symbolverdi.

Det meste er mulig

Vi skal ikke mange år tilbake da både Drammen kommune og skiklubben Drafn skal ha rettet forespørsel om muligheten for å flytte Haugstua til Drammen og Spiraltoppen.

Nå er «skapet satt på plass».

Thorleif Haug, huset, statuen og hans minne, skal leve videre og utvikles akkurat han vokste opp.

Spørsmålet er hvor langt området kan utvikles. Om det i det hele tatt finnes noen grenser?

Ildsjelene med Knut Olaf Kals i spissen har vist at det meste er mulig.

Vi tror at det er kun fantasien som setter grenser, og i tillegg til imponerende dugnadsinnsats har hele dugnadsgjengen vist at de i tillegg også har tilstrekkelig med fantasi.