Ny test for landbruksministeren

Ku med kalv på beite. Moren er ren Herford - rase (kjøttferase), mens kalven har Charolais far. Hos Kjell Gulliksrud, Lier, Buskerud juni 2000.

Ku med kalv på beite. Moren er ren Herford - rase (kjøttferase), mens kalven har Charolais far. Hos Kjell Gulliksrud, Lier, Buskerud juni 2000. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I fjor gikk landbruksminister Jon Georg Dale på et par skikkelige mageplask i Stortinget.

Først ved behandlinga av landbruksmeldinga, så ved gjennomføring av jordbruksavtalen.

Han var hver gang i utakt med stortingsflertallet, som i tillegg til økt statlig bidrag i oppgjøret også ville ha andre målsettinger for norsk landbruk.

Vanskelige driftsforhold

Regjeringa, med Dale i spissen, ble nærmest instruert til å legge andre mål for norsk landbruk.

Det skal ikke bare være volum som er avgjørende. Like viktig er økt sjølforsyningsgrad og hva som produseres og hvordan det produseres.

Nå er det snart klart for en ny test for landbruksministeren fra Frp.

Stortinget ba nemlig om at regjeringa skulle utrede og utforme en ordning med driftsvansketilskott med sikte på drøftelser i vårens oppgjør.

Et utvalg har nå vurdert dette spørsmålet og kommet til at det er mulig å utforme et slikt system, bygd på digitale kartverk over arrondering og topografi.

Det betyr at det kan la seg gjøre å gi ekstra tilskudd til bruk som har vanskelige driftsforhold, med bratte bakker, oppdelte jordstykker osv. Dette har vært et viktig krav, spesielt i Småbrukarlaget, i mange år. Dette vil være et sentralt virkemiddel for å utnytte egne fôrressurser bedre, skape bedre inntjening for de små brukene og sikre bosetting i distriktene.

Det vil også være av stor betydning for å få importen av kraftfôr ned og sjølbergingsgraden opp. Så får vi se om staten har dette elementet med i vårens tilbud.

Oveproduksjon

Den andre testen landbruksministeren nå bør gjennom, er hvordan han vil løse en mulig situasjon med overproduksjon av storfekjøtt her til lands.

Overproduksjon? Har det ikke heller vært underdekning av storfekjøtt i Norge? Jo, men nettopp for å dekke dette gapet har man intensivert produksjonen, med store raser fôret opp på rimelig, importert kraftfôr.

Dette har vært billigere enn å utnytte eget grovfôr – fra egne ressurser. Det betyr at flere besetninger har blitt stående inne i stordriftsfjøs.

Småbrukerlaget advarer nå mot at dette tar oss i retning av en større overproduksjon av storfekjøtt i løpet av to-tre år!

Så spørs det da, om landbruksministeren i tide vil stimulere til bedre lønnsomhet i besetninger med færre ammekuer og mindre kjøttraser som kan beite og ete grovfôr mye av året.

Dette kan ordnes med å dreie virkemiddelbruken i jordbruksoppgjøret. Men den politiske ledelsen må ønske det og gjøre det!

Da kan det oppnås to ting samtidig: bedre økonomi i distriktsjordbruket og mindre import av kraftfôr.

Da vil både sjølbergingsgraden, dyrevelferden og økonomien for små bruk gå opp!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags