Gevelts svar

UTVIKLER: Eiendomsutvikler Nils Chr. Gevelt på Kværner-tomta som han totalt skal bruke tre år på å klargjøre til næringstomt. Hva det blir av næring er imidlertid usikkert.ARKIVFOTO: PÅL A. NÆSS

UTVIKLER: Eiendomsutvikler Nils Chr. Gevelt på Kværner-tomta som han totalt skal bruke tre år på å klargjøre til næringstomt. Hva det blir av næring er imidlertid usikkert.ARKIVFOTO: PÅL A. NÆSS

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

KVÆRNER-TOMTA Jeg har ikke vært opptatt av å karakterisere noen som syndebukker, men har i motsatt fall vært opptatt av å finne løsninger som er til minst mulig sjenanse og dermed også til det beste for nabolaget.

Dette forsøkte også ordføreren å bidra til.

Har oppnådd mye

Mitt håp var å slippe å kjøre så mye stein til Drammen Havn, med de ulemper det ville medføre både for meg og for nabolaget.

Dette initiativ ble tatt i god til før steinleveransene til Drammen ble avtalefestet. Nå er det dessverre ingen vei tilbake, i og med at avtalen er gjort.

Dette er absolutt ikke noe jeg har hatt ønske om, men kun «en uheldig konsekvens» av de vedtak som er fattet og som vi nå må forholde oss til.

Jeg har tidligere uttalt at «vi alle kommer til å bli tapere» og det ser ut til å bli tilfelle nå i anleggsfasen, men ikke i fremtiden.

Da vil det kun bli én seierherre, og det er nabolaget på Tranby. Det synes jeg er positivt.

Jeg mener nabogruppen har oppnådd mye, når man sannsynligvis vil oppleve å få både gangvei, nytt kryss ved pukkverket og ny kryssing av E18 ferdigstilt innen utløpet av 2017.

Kompensasjon

At bilene nå kjører Joseph Kellers vei er heller ikke forsøk på noen «straff».

Så langt jeg vet, finnes det ingen hjemler til å bestemme hvilke retning en sjåfør må kjøre på en offentlig vei.

Man kan derimot bidra til annet kjøremønster ved å tilby kompensasjon for ekstra tidsbruk, slik vi gjorde da vi fikk alle grusbilene som frakter grus fra Lyngås til asfaltverket og betongstasjonen ved pukkverket, til å kjøre denne omveien fra jul og til påske.

Nå er også disse tilbake på Joseph Kellers vei.

Det hadde kanskje vært et visst rom for å kompensere for endret kjøremønster dersom vi hadde fått litt annet enn motvilje tilbake.

Det vil si at dersom man kunne foredlet steinen til pukk på stedet, kunne det vært rom for å tenke annerledes.

Foredling/gjenbruk av masser på stedet er et ubetinget krav i de fleste EU-land, men bare delvis i Norge.

Kan være ødeleggende for infrastrukturen

Å karakterisere aktiviteten på Kværnertomta som et «pukkverk» blir helt tullete, når det er snakk om noen måneders knusing i forbindelse med opparbeidelse av ei tomt, i forhold til Lierskogen Pukkverk som har eksistert siden 1960, og som kommer til å eksistere i mange år til.

Dersom jeg, slik jeg har lovet, skal bære brorparten av kostnadene vedrørende alle tiltak med ny infrastruktur på Tranby, er det dessverre ikke rom for flere ekstrakostnader.

Disse merkostnadene ser faktisk ut til å bli for store som de er, når vi nå har blitt tvunget til å kjøre steinen til Drammen.

Det kan i verste fall være ødeleggende for infrastrukturprosjektene.

Jeg kan heller ikke se at det er særlig «barnslig» å påta seg en kostnad opp mot 30 mill for å tilrettelegge for fremtidig ro i nabolaget.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken