- Åh, for et fantastisk sted! Jeg blir bare litt misunnelig, da!
Sammen med Lillann Svendsrud er Eva Solheim på besøk hos kunstnerne Morten Krohg og Bente Sommerfeldt-Colberg på gården i Bøveien 54 på Øverskogen.
Eva har selv bare et lite krypinn av et atelier i andre etasje på Galleri Perrongen i Lierbyen, mens Bente og Morten kan boltre seg på et ukjent antall kvadratmeter fordelt på to etasjer i den ombygde låven.

PUSTENDE KUNST. Høyt under taket er det også, og det kommer godt med når Bente setter i gang med plasskrevende kunstverk som "pustende klode", som er tre meter i diameter og har et sju minutter langt åndedrett. Til gjengjeld er plasten kun 0,03 millimeter tykk, så det er bare så vidt kunstnerne tør å ta i den når de skal stille opp til den obligatoriske fotograferingen.
Det er første gang Eva og Lillann besøker kunstnerduoen på Lierskogen, og begge lar seg fascinere av den fantastiske utsikten fra atelieret.
Lillann og Bente finner ut at de dessuten har en felles interesse i tillegg til kunsten - de driver nemlig begge med hest.
- Så moro å treffe en annen kunstner som også driver med hest, smiler Bente.

KUNST I BLODET. Men det er Kunst rett Vest og de to kommende helgene med åpne atelierer vi skal snakke om. Og det gleder de seg til, alle fire.
- Det er jo veldig moro å få anledning til å snakke med folk om det vi lager, sier Morten, som har vokst opp med kunstnerblod i årene.
Han er barnebarn av den berømte maleren, forfatteren og journalisten Christian Krohg (1852-1925), og sønn av maleren og tegneren Per Krohg (1889-1965). Også flere andre familiemedlemmer er blitt kunstnere, og Morten har selv en CV lang som et vondt år. Hans første separatutstilling var i Kunstnerforbundet i Oslo så tidlig som i 1960, og har fått en rekke priser, blant annet Høstutstillingens ærespris.
Under årets Kunst rett Vest-prosjekt skal han blant annet stille ut en installasjon med fire "bokser" eller bord med pleksiglass, som til sammen er 13,5 meter lange.
- Den ene av boksene inneholder en brent trestokk fra et nedbrent bygg i Bergen, et fotografi av en gutt, og en frosk. I en av de andre boksene ligger en død fasan oppå tørket høstløv. Og ved siden av har jeg en tekst som handler om de såkalte frikorpsene fra mellomkrigstiden, som er forløpere til de private og beryktede amerikanske innsatsstyrkene i Irak, forteller Morten.

GENUIN INTERESSE. Bente ser også fram til å få besøk på gården, og å få snakke med de besøkende om hvordan hun tenker og arbeider med kunsten.
- Det er heller sjelden man får gjort det i forbindelse med vanlige utstillinger, for da er man gjerne kun til stede under selve åpningen. Sist vi hadde åpent atelier ble jeg faktisk overrasket over hvor genuint interesserte folk var i det vi driver med. Noen klarer kanskje å jobbe mens det er besøkende til stede, men det er uaktuelt for meg. Både fordi det er mye jeg ikke kan gjøre, som å sveise, når jeg har denne "pustende kloden" stående i atelieret. Dessuten må jeg ha full konsentrasjon når jeg skal jobbe, og da kan jeg ikke snakke med gjestene samtidig, sier Bente.
Arbeidene hennes er ofte mekaniske, bevegelige skulpturer eller installasjoner, som utfører ulike handlinger - og som er ment å gi assosiasjoner til egne liv eller samfunnet rundt oss. Hun har også en pen CV å vise til, og hadde sin første separatutstilling i Visningsrommet USF i Bergen i 1994. Og i likhet med Morten og Eva har hun jobbet med undervisning i tillegg til å jobbe med egen kunst.

FLYTTER TIL INDIA. - De fleste av oss må jobbe ved siden av. Det er svært vanskelig å skulle livnære seg av kunsten alene, sier Eva.
Selv om hun ikke kan skryte av så store og luftige lokaler som duoen på Lierskogen, håper hun folk vil ta turen opp i andre etasje på Galleri Perrongen også.
- Jeg har ikke plass til å rydde unna noe, så her får folk se både ferdige malerier og bilder jeg er midt i arbeidsprosessen med. Noe av det som er fint med Kunst rett Vest er at folk får se at det å være kunstner virkelig er en jobb, smiler hun.
Også Eva er "arvelig belastet", som datter av kunstmaleren Arne Solheim. For tiden jobber hun med materiale til en utstilling i Kristiansand til våren - muligens sammen med sin far.
- Det hadde vært moro om vi fikk det til, sier Eva, som faktisk deltok på sin første kollektivutstilling nettopp i Kristiansand, i 1982.
Til jul flytter hun til India for et halvt til ett år.
- Det blir utrolig spennende og en stor kontrast til hva jeg er vant med. Jeg maler jo bilder av åpne vidder, uberørt av menneskehender. Og så skal jeg bo midt i menneskevrimmelen i Dehli!

INSPIRERT. Også Lillann synes det er inspirerende å besøke kunstnerne på Lierskogen.
- Ikke minst fordi jeg også er i ferd med å bygge om låven min til atelier og utstillingslokale - kombinert med stall, slik som her. Så det er spennende å se hvordan de har løst det her - pluss at det er inspirerende å møte andre kunstnere og høre hvordan de tenker og jobber med kunsten.
De fire kunne sikkert ha snakket om former, farger, budskap og teknikker til solen gikk ned, men Eva skal til Drammen for å ha undervisning, og de andre har også nok av gjøremål på timeplanen. Nå håper de bare at mange tar seg tid til et besøk de neste to helgene.
- Vi skal skilte skikkelig, så folk finner fram, lover firkløveret.