Annas teaterdrøm

om en gang å bli skuespiller og stå på Nationaltheatrets scene er høyst levende hos Anna Egeberg fra Lierbyen. Nåløyet er trangt, men Anna akter ikke å gi slipp på drømmen. 
Under dramaelevenes monologforestilling framstilte hun skuespillerinnen Emilie fra Ingmar Bergmans "Fanny og Alexander".

om en gang å bli skuespiller og stå på Nationaltheatrets scene er høyst levende hos Anna Egeberg fra Lierbyen. Nåløyet er trangt, men Anna akter ikke å gi slipp på drømmen. Under dramaelevenes monologforestilling framstilte hun skuespillerinnen Emilie fra Ingmar Bergmans "Fanny og Alexander".

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Nåløyet for fortsatt teaterutdannelse etter videregående skole er trangt. Anna Egeberg fra dramalinjen på St. Hallvard har allikevel bestemt seg for å forsøke.

DEL

Søknadsfristen for Statens teaterhøgskole går ut i disse dager. Og i mars foregår første opptaksprøve. Av cirka 700 søkere, kommer åtte heldige inn på skolen. Av de åtte skal det være fire jenter, så det sier seg selv at det er vanskelig.

DRØMMEN ER IBSEN

- Vanskelig, ja, men ikke umulig, smiler en optimistisk Anna, som sier at hvis hun ikke kommer inn i år, så søker hun igjen til neste år. Og året etter der. I mellomtiden finnes det andre høyskoler med teaterfag å søke på.

- Jeg gir meg ikke, for dette er drømmen jeg har båret på hele livet. Drømmen er Nationaltheatret, for Anna er fascinert av klassisk drama. Og favorittrollene er Gina i "Vildanden" eller Hedda i "Hedda Gabler".
Anna har alltid elsket å underholde. Der andre elever har kviet seg for skuespill eller framføringer på skolen, har Anna alltid likt å være midtpunkt.

MONOLOGER ER KREVENDE

Under dramaelevenes monologforestilling, har Anna - ironisk nok - valgt en tekst fra Fanny og Alexander, der skuespilleren Emilie tar et oppgjør med sitt yrke. Skuespillere har ingen egen identitet, de er kun nikkedukker, som gjør det andre mennesker instruerer dem til, sier hun blant annet.

- Jeg er jo ikke helt enig i det, da, men det er en fin tekst, ler Anna.
Vi slår av en prat med Anna rett før dramaelevene skal ha generalprøve og den første fulle gjennomgangen av forestillingen. De siste forberedelser gjøres og det råder en hektisk og oppstemt stemning.

- Monologer er en krevende teaterøvelse. Du skal fylle hele scenerommet alene, og du har ingen medspillere til å hjelpe deg hvis du kommer ut av det. Som vanlig rett før en forestilling både gleder og gruer vi oss, sier Anna,

- Gleder oss mest, da.

Artikkeltags