Vi må aldri glemme

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Mandag ble den internasjonale Alzheimer-dagen markert med arrangementer over hele landet.

DEL

Alzheimer er den vanligste av demenssykdommene som, litt avhengig av kilde, rammer rundt 67.000 - 70.000 personer i Norge.

Kartleggingsundersøkelsen fra 2007 viser 218 demente i Lier. Med mørketall er anslaget i underkant av 270.

Legger vi de nasjonale prognosene til grunn er over 1000 pårørende i Lier direkte berørt.

Dette er høye tall for en sykdom så brutal at den kan suge livskraften ut av ethvert menneske og enhver familie.

Kommunen har tatt demens på alvor ved å opprette et demensteam.

Først som prosjekt i 2005, og siden som en permanent ordning.

Det har vært gjort en strålende jobb, og Lier framstår som en foregangskommune.

Da demensteamets Kjersti Hennum ble tildelt årets demenspris fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, avdeling Buskerud, var det en vel fortjent utmerkelse.

Med et sjeldent engasjement, høy kompetanse og kreativitet har hun - sammen med gode kollegaer - løftet demensomsorgen opp på et nivå som nyter både respekt og anerkjennelse utenfor kommunen.

Samtidig vet vi at det er mange personer innen helsevesenet - både ansatte og frivillige - som gjør en fantastisk innsats for pasienter i alle grupper.

Fellesnevner er et hjerte som banker og hender som ivrer etter å bidra til en bedre hverdag for både pasienter og pårørende.

Fellesnevneren er også deres evne til å sette seg selv til side, og berømme når noen æres. Som i dette tilfellet.

I disse dager etableres det en pårørendeforening for demente i Lier.

Det blir en viktig vaktbikkje overfor kommunen - både politikere og administrasjon.

Det er derfor et håp at så mange som mulig orker å engasjere seg.

Pårørende fortjener det, pasienter fortjener det.

Riktignok har kommunen gjort mye, men det er fortsatt utfordringer.

I likhet med de fleste kommuner ser vi tendensen av at det er lett å etablere et tilbud, men det skorter på innholdet.

Og noen ganger kan det være fristende å ta en snarvei.

Dagsenteret på Gifstad er et eksempel der millioninvesteringen kun er åpen fire dager i uken.

Og det vil overraske om etableringen av demensavdelingen i Gifstadbakken 9 vil gå smertefritt i et bygg som ikke er helt tilpasset.

Storsamfunnet skal ha midler til å ta vare på personer med alvorlige lidelser - og ikke minst pårørende.

Det er også sosialøkonomisk fornuftig.

Og - de som ser pårørende bevege seg ut fra et møte med fornyet håp i blikket og gjenvunnet styrke, og som kan se hva det betyr i hverdagen, vil forhåpentligvis forstå at i slike sammenhenger betyr penger ingenting.

Artikkeltags