Hvem kan være sikker?

Redaktør og daglig leder Pål A. Næss

Redaktør og daglig leder Pål A. Næss Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Tirsdag debatterte kommunestyret fastlegers rett til å reserve seg mot å henvise kvinner til abort.

Det ble en lang og til tider svært opplysende debatt.

Så opplysende at Venstres Tor Birger Haugen nok hadde den beste oppsummeringen da han på følgende måte avsluttet debatten som siste taler

– Nå er jeg ikke så skråsikker lenger.

Kloke ord fra en klok mann. For hvem er egentlig skråsikker?

Debatten tar oss tilhørere med langt inn på legekontoret der samtalen mellom fastlegen og pasienten foregår under fire øyne.

Og der vi på generell basis har stor tillit til at leger forvalter sin yrkesetikk på en verdig måte.

Debatten tar oss med inn i det lille etiske rommet som befinner seg mellom enkelte fastlegers ønske om å slippe å henvise til abort, men aksepterer å henvise til en annen lege som kan henvise til abort.

Eller legen som ikke reserverer seg, men som likevel bruker sin posisjon som samtalepartner og rådgiver til å be en ung jente med ufrivillig graviditet om å tenke seg om en og to ganger til før hun bestemmer seg for å gjennomføre en abort.

Med andre ord: Det vil uansett handle om legers evne til å utøve sin etikk. I den ene samtalen. Den dagen. I det året. I den yrkeskarrieren.

I Lier har ingen leger varslet at de ønsker å benytte seg av en reservasjonsrett.

Ifølge den vedtatte høringsuttalelsen er kommunestyret på linje med flertallet i folket som ikke ønsker at fastleger får denne reservasjonsretten.

Nå er det imidlertid mye som tyder på at regjeringen likevel vil innføre en rett til å kunne reservere seg.

Artikkeltags