Et sikkert vårtegn

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Håpløse veier er et like sikkert vårtegn som hestehov, isbilen, småfugler og pollen.

DEL

Når snøen smelter etterlater den humper og dumper som gjør kjøreturen til en belastning for både kjøretøy og sjåfør.

Et like sikkert vårtegn er den påfølgende debatten som gjerne ender som de fleste politiske debatter. I endeløs retorikk om økte budsjetter og politiske tiltak som for de fleste ikke rimer med virkeligheten.

For humpene og dumpene er der like herlig, og gjør tilværelsen uholdbar for dem som bruker veiene.

Vi husker godt at Thorbjørn Jagland lanserte begrepet Det norske hus som en metafor på det norske samfunn.

Hvis vi skal ta den videre i dagens politiske retorikk, så er det fristende å dra en sammenlikning med å male huset. Maler jeg to panelbord i året, hjelper det lite med tanke på husets vedlikehold å øke det til fire panelbord i året.

Huset kommer uansett til å forfalle.

Og slik er parallellen til norsk samferdselspolitikk, der politikere skryter av at de gjør stadig mer, men det hjelper fint lite når det uansett ikke er nok for å holde tritt med forfallet.

Det åpner også for det grunnleggende spørsmålet om vi som bruker veiene faktisk får igjen det vi har betalt for. Staten er jo i den enestående posisjonen at den først tar inn penger, for så å definere nivået på det vi betaler for.

Det handler med andre ord om forventninger, og de fleste av oss forventer faktisk at de veiene vi bruker ikke er av en slik karakter at de er til skade for både person og kjøretøy.

Som Lierposten skriver i dag går forfallet stadig raskere på kommunale veier, og nivået på vedlikeholdet har ikke samme tempo.

Den ventende rapporten om veistandarden i kommunen kan gi samme konklusjon som på nasjonalt nivå:

Samferdselspolitikken henger ikke med i svingene.

Artikkeltags