Da de aller fleste trodde Høyre sprellet i fortvilelse over at Helene Justad trakk seg som ordførerkandidat i 12. time, slo partiet lynraskt tilbake med å dra esset fram fra kortstokken.

Bare timer etter at Helene Justad orienterte kommunestyregruppen om sin beslutning, hadde partiets nominasjonskomité arvtakeren klar. Nomineringen av Gunn Cecilie Ringdal var imidlertid en overraskelse. Ikke fordi hun ikke er en egnet kandidat. Tvert imot er Ringdal den desidert beste kandidaten partiet kunne sette på ordførerplassen.

Det var overraskende fordi de færreste trodde Ringdal var klar for en slik utfordring. Men etter en lynrask tur innom tenkeboksen var partiets nye ordførerkandidat på plass, og satte samtidig på plass alle oss som trodde partiet måtte gjennom en krevende prosess for å finne en sterk ordførerkandidat.
Så feil kan man ta.

Nomineringen av Ringdal er en markant styrke for Høyre i valgkampen. Ringdal har brukt sine år som ungdomspolitiker og politiker både på kommune-, fylkes- og riksplan til å bygge opp en solid respekt og tillit. Et klokt politisk hode, en imponerende CV og en inkluderende personlighet gir henne denne x-faktoren som gjør at hun skaper naturlig autoritet i de rom hun måtte befinne seg i.

Derfor gikk det nærmest en sus gjennom den politiske forsamlingen da Gunn Cecilie Ringdal returnerte til lokalpolitikken for fire år siden. Tilsvarende var skuffelsen stor da hun tidligere i år meddelte nominasjonskomiteen at hun ikke lenger var aktuell for kommende kommunevalgperiode.

At hun nå velger å fortsette i det politiske liv blir derfor møtt med stor glede. Reaksjonene på nyheten viser at gleden deles av et bredt politisk Lier, og har allerede skapt en positivitet i et politisk miljø som har slitt med klimaproblemer.

For avtroppende ordfører Helene Justad må det være en lettelse at partiet fikk på plass en erstatter. Det betyr at hun ikke har satt partiet i en vanskelig situasjon, og at hun i stedet kan glede seg over den begeistring nominasjonen har skapt.

Samtidig setter det et stort spørsmålstegn ved hennes stadige hentydninger til at kritikken mot henne er et politisk spill. Tvert i mot så hennes politiske motstandere det som en fordel at nettopp Justad skulle fronte Høyre i valgkampen. De så da en større mulighet til å kapre Høyre-velgere.

I det ligger det ikke kritikk av hennes store innsats som ordfører, men det er en kritikk av hennes manglende evne til selverkjennelse og å ta selvkritikk. Konsekvensen gjør at hun har bidratt til personfokuseringen. Hennes stadige tilbakevendende budskap om at hun ikke har gjort noe kritikkverdig, er hovedårsaken til at saken om retorikkurset og møteledelsen har nådd dimensjoner ingen fortjener.

Og det vil fortsette så lenge hun ikke evner å se det reelle virkelighetsbildet. Slikt sett er hun selv den sterkeste aktøren til å svekke eget ettermæle.

Det er dessverre sannheten. Og så hardtarbeidende og oppofrende som Justad har vært og er, så fortjener hun faktisk ikke det.

Det blir bare så feil å skylde på andre.