Et stort ansvar

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Det er noe over tre år siden Buskerudbyen ble etablert.

Selv om navnet på regionssamarbeidet i Nedre Buskerud er noe misvisende, så er målsettingen tilsvarende klar: Samarbeidet skal bidra til å redusere biltrafikken og dermed også en reduksjon av klimagasser, det skal øke bruken av sykkel og kollektivbruk, og legge til rette for effektive transportløsninger.

Det er med andre ord ingenting å si på målsettingen. Og – hvis noen skulle være i tvil – det er helt eksistensielt å nærme seg disse.

For hvis de prognoser som er lagt fram vedrørende befolkningsvekst og ditto trafikkvekst er i nærheten av å stemme, så går hele regionen i stå løpet av et par tiår.
Og tro meg – i denne sammenhengen er et par tiår svært kort tid.
Det heller ingen som helst grunn til å tro at prognosene ikke stemmer.

Til tross for at de færreste har et forhold til prosjekt Buskerudbyen, så er fakta at prosjektet vil være en av de viktigste premissleverandører for hvordan vi skal bevege oss fra A til B i framtiden.

Ikke minst derfor er det viktig og riktig å sette spørsmålstegn ved om Buskerudbyen faktisk er det rette verktøyet for å løse morgendagens utfordringer.

Og drøye tre års drift viser at prosjektet må ha et helt annet taktskifte om det skal være i nærheten å få den betydningen for samfunnsutviklingen det faktisk må ha.

Det politiske Lier har med tirsdagens vedtak konkludert med at Buskerudbyen er det riktige verktøyet til å løse framtidens enorme utfordringer.

Det hviler et stort ansvar ved det valget.

Fort det nytter ikke å sitte om 10 år og evaluere at Buskerudbyen likevel var et feiltrinn.

Artikkeltags